Klarer du den, ja så klarer du den…

Jeg hørte en historie en gang, om en bonde som dro ut i skogen med hesten sin for å hente tømmer. Han lesset tømmerstokkene på sleden med påfølgende replikk: «Klarer du den, så klarer du den»!  Tilslutt ble tømmerlasset  så høyt og stort og bonden vel fornøyd!

Han smattet på den stakkars hesten, men den kollapset under den alt for store byrden. Det gikk ikke, uansett hvor mye bonden prøvde på å få hesten sin til å dra det tunge lasset.

Neivel, tenkte bonden. Så begynte han å lesse av. Stokk for stokk, mens han sa:    «Klarte du ikke den, så klarer du ikke den»!  Til slutt hadde han lesset av alle tømmerstokkene!

Denne bonden tenkte jo litt dumt og rart. Alt eller ingenting! Jeg har mer tro på å finne balansen i livet! Vi må sette grenser. Ingen andre gjør det for oss.

Hvor er du i livet ditt? Hvor er jeg? Har du av og til følt at byrdene er for store for deg? Er du mer sliten enn det som er normalt? At du ikke orker å dra det tunge lasset alene?

Jeg tror at alle mennesker av og til kan streve med tunge byrder. Om du har kjørt deg fast, så må du kanskje få hjelp eller ta noe grep for å endre situasjonen.

Faktisk så har jeg to ganger vært i samme situasjon som hesten. Stått på og strukket strikken så alt for langt! Det resulterte i tøffe perioder med null energi, lammelser og depresjon. Heldigvis fikk jeg hjelp og kom meg videre og fram. Jeg er absolutt ikke stolt av dette, for det gikk så ut over selvfølelsen og troen på meg selv. Jeg som ville være så sterk!

Men så lærte jeg noe viktig. At vi mennesker er sårbare. Det er grenser for hvor mye vi orker å stå i over tid. Jeg lærte også hvor viktig det er å ta imot hjelp. Komme seg videre. Det tar tid. Lang tid….

Men så fantastisk det er når en kommer til krefter igjen og kan kjenne glede igjen. Heldige meg som har verdens snilleste og mest tålmodige mann, barn, svigerbarn og barnebarn! Samt en tro på at Gud er med i vanskelige situasjoner.

Ikke gi opp om du har det tungt! Del det med en du har tillit til. Ta av den tunge børa du bærer på.

Husk: Som dagen din er skal din styrke være!

Matteus 11:28  Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder og jeg vil gi dere hvile.

Verdens varmeste klemmer fra Bestemor Esther

(Bildene over er lånt)

Ord… Andakt for barn og ungdom

ORD….
Ord kan være så mangt. Jeg har alltid hørt at det er en grunn for at vi mennesker er født med to ører og kun en munn! Kanskje det er sånn fordi vi bør lytte dobbelt så mye som vi snakker?

Tale er sølv og tie er gull, sier et ordtak. Personlig så skravler jeg fælt. 😉 Tar meg i det gang på gang. Prøver å jobbe med saken, men det ikke alltid like lett. Jeg kan også (faktisk) være stille. Jeg har dager hvor jeg kanskje tenker mye eller grubler. Er i en boble på en måte. Litt i min egen verden. De dagene kan jeg kjenne på at taushet kan være godt. Det kan også føre til gode samtaler med de rundt meg.

Dagens tanker kan brukes som en andakt eller en samtalestund for barn og ungdom. Jeg er aktivt med på Knutepunktet på Evangeliehuset Romerike. Der samles barn fra 2-13 år annen hver onsdag. 35-50 barn pluss mange foreldre gjør kvelden fantastisk! Vi har alltid en felles start, for deretter å dele gruppa etter alder og aktiviteter.

For en stund siden skulle jeg ha andakt for de eldste barna, dvs fra 2. klasse og oppover. Da samlet jeg gjengen i peisestua. Vi satt i en ring og hadde stearinlys og kun litt elektrisk lys på. God atmosfære og stemning.

Jeg hadde med en flaske med hårskum og en tallerken. Så begynte en samtale om dette med ord. Hvordan snakker jeg med dem rundt meg? Hvordan reagerer du hvis jeg kommer bort til deg og sier:  «Så fin du er på håret!» eller noen forteller deg at du er flink til å tegne, synge, eller gå fort på ski? Dette er noe alle barn kjenner seg igjen i. Mange ble med i samtalen rundt bordet og samtlige mente at dette ga gode følelser.

Men hvordan kjennes det når en kommer bort til deg og sier noe stygt? Hva slags følelser kjenner vi på da? Vi blir såret og lei oss. Får lyst til å gråte.

Eller, hvis du har fått den nye jakka du så lenge har ønsket deg, og ingen kommenterer det. Eller du har vært hos frisøren og ingen sier at du er fin! Hmmm… Her blir det mangel på ord som kan såre!
Jeg tok fram flaska med hårskum og ristet den. Så trykte jeg og ut kom det en haug med skum. Barna var stille og fulgte med. Hva skjedde så? jo, hårskummet vokste. Haugen ble større og større. Jeg spurte en av gutta om han kunne hjelpe meg litt. Jada det ville han. Jeg ba han om å ta alt skummet inn i flaska igjen! Jeg angret nemlig på at jeg hadde sprutet det ut. Heldigvis så prøvde han å få det til, men han og vi forsto jo at det var helt umulig!

Vi fikk en god samtale der. Dette forteller oss at skummet som kom ut av flasken, kan sammenlignes med ord. Det vi sier blir ofte litt forstørret. Sier vi noe positivt, kan det føles så uendelig godt! Du vil huske det som noe godt i lang tid!

Sånn er det med negative ord også! Sårende, krenkende ord blir forstørret i hodet på mottakeren. Tenk så vondt det er å bli mobbet eller ertet. Det er som en fiskekrok som har satt seg fast i hjertet. Det gjør bare så vondt!

Derfor må vi prøve å tenke litt på hva vi sier til hverandre! Eller hva vi skriver på sosiale medier! Husk at ord som er sagt eller skrevet, blir som hårskummet. Vi får ikke tatt det tilbake. Sagt er sagt og skrivd er skrivd. Det blir nesten som tatovering. Nesten umulig å fjerne!

MEN hva kan vi gjøre hvis vi har sagt, skrivd eller gjort noe vi angrer på?
Jo vi kan be om tilgivelse! Si unnskyld! Det er den eneste måten vi kan gjøre det godt igjen på. Da vil, ikke minst du sjøl få det bedre, men også den du sa det til. Det er superviktig at vi klarer å parkere sånne hendelser etter at det er skværet opp. Da må vi legge det bak oss og begynne på nytt med blanke ark!

Når Gud kan tilgi oss våre synder og feiltrinn, så må vi mennesker klare å tilgi hverandre! Jeg sier ikke at det er lett, men vi kan be Gud om hjelp!

Ha en fin dag alle skjønninger! Og husk å ta godt vare på barna, for de skal vare lenge!

Klem fra Bestemor Esther

Styrke og mot!

Er du sånn som meg? At hvis én brikke i puslespillet mangler, ja da er det ikke mer å samle på? Da er det søppel? Hele magien med puslespill, er jo å få legge den aller siste brikken på plass! Kjenne mestringsfølelse på høyde med flaggstanga på tunet og smilet som brer seg mellom ørene som på et barn som ler😂😂 Det er herlig både for store og små!

Livene våre er som puslespill. Av og til kan vi føle at vi er i tusen biter! Som når et puslespill faller ned på gulvet og brikkene ligger strødd utover. Noen brikker ligger med vrangsiden opp og alt er rot og kaos!

Men, her kan det ikke ligge! Vi må forsøke å rydde i kaoset. Hver brikke må liksom finne sin plass. Det er ikke alltid like lett. Det hender vi kan streve lenge, men du så godt det føles når brikkene faller på plass.

Av og til er det herlig å sitte med et puslespill helt alene. Kjenne roen og stillheten mens brikkene legges på riktig sted. Andre ganger er det gøy å pusle et vanskeligere puslespill sammen med noen. Da ser man kanskje brikkene fra forskjellige vinkler og de faller lettere på plass.
Kanskje noe å tenke på i livet også? At vi ikke skal være så redde for å ta imot litt hjelp? Jeg tror faktisk at det kan være en styrke.

Vi er alle sårbare og vi opplever alle ting i livene våre som spiller på hele følelsesregisteret vårt. Glede, sorg, latter, smerte, angst og uro.

Hvis du ser litt nøyere etter på et puslespill, så vil du se at brikkenes farger og mønster fremstår forskjellige. Deler av bildet kan være en haug med mørke og triste farger og mønster, men hvis man vender blikket enten litt oppover eller til siden, så ser man at det er felt med lyse brikker også! Når hele puslespillet er ferdig, ser man det ovenfra og da ser vi hvor vakkert det er. Da forstår vi kanskje bedre at de mørke brikkene må til for at de lyse bedre skal syntes. Lys og skygge. Det er livet. Husk at vi har en som er med oss gjennom hele livet. Både i gode og vonde dager. Gud er med og gir oss styrke. Det trenger iallfall jeg. Derfor elsker jeg bibelverset som lyder: Som dine dager er, skal din styrke være 😊👍🏼💕  5. Mosebok 33:25. Og et vers fra Jesaja 40:29 Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke!

Jeg ønsker dere alle gode dager!

Styrke og mot – og forskjellen mellom dem


MAN TRENGER STYRKE for å være tøff.
Man trenger mot for å vise ømhet.

Man trenger styrke for å bære rustning.
Man trenger mot for å gå uten.

Man trenger styrke for å overvinne.
Man trenger mot for å gi seg.

Man trenger styrke for å være helt sikker.
Man trenger mot for å våge å tvile.

Man trenger styrke for å tilpasse seg.
Man trenger mot for å være annerledes.

Man trenger styrke for å kjenne en venns smerte.
Man trenger mot for å kjenne sin egen smerte.

Man trenger styrke for å skjule sine følelser.
Man trenger mot for å vise dem.

Man trenger styrke for å holde ut overgrep.
Man trenger mot for å stanse dem.

Man trenger styrke for å stå alene.
Man trenger mot for å lene seg mot noen.

Man trenger styrke for å elske.
Man trenger mot for å la seg bli elsket.

Man trenger styrke for å overleve.
Man trenger mot for å leve.

Ukjent

 

Lagre

Lagre

Andakt for de minste…

Det var en gang en hønemor med åtte gule små,
som spankulerte buret rundt og lærte seg å gå.
Den minste av de åtte, en liten vilter fyr,
han ville ut i verden og gå på evevntyr.

Men hønsemamma kaklet: ”Nei,nå må du være snill,
For verden den er farlig, det er lett å gå seg vill.”
Og kyllingen han tidde, men da det var blitt kveld
og mamma’n hadde sovnet så gikk han likevel.

Han smøg seg gjennom nettingen, og vips så var han vekk.
Og natta var så bekkasvart, men han var veldig kjekk.
Han løp så fort han kunne igjennom mange land.
Men så var han uheldig og plumpa i et vann.

Ved stranda lå et rødmalt hus, der listet han seg inn,
og satte seg forsiktig ned og tørket vingen sin.
Så fløy han inn i skogen imellom høye trær
og ramla i no’ kaldt no som lå og lurte der.

De fant han dagen etterpå, da lå han helt forskremt
i en av fars kalosjer, den som Passopp hadde gjemt.
Og sjøen der han plumpa det var en skål med vann.
Og huset der han hvilte var Karis lekespann.

Og skogen var en grøftekant og veien va’ke lang.
Den strakte seg fra buret bort til mammas tørkestang.
Det synes du er lite fordi du er så svær,
men det er mer enn langt nok for den som liten er.
(Alf Prøysen)

Denne søte sangen er enkel å bruke som en liten andakt for de minste barna. Her er det mange ting barna lett kan kjenne seg igjen i. Jeg startet den lille andaktstunden på Knutepunktet med å vise filmen på storskjerm. Jeg sa at det var lurt å følge godt med fordi jeg kom til å stille noen spørsmål etterpå:)

Hvor mange kyllinger hadde hønemor? Lett spørsmål! Alle hadde fått med seg det!
Det var noen søte små kyllinger! Hønemamma lærte dem at de skulle følge etter henne. Det var fordi ingen skulle gå seg bort og at mammaen skulle passe på de søte barna sine så det ikke skulle hende de noe vondt.

«Var alle kyllingene lydige og gjorde som hønemamma sa?»
Barna: «Den minste kyllingen prøvde å stikke av!»
«Hva skjedde da?»
«Hønemamma dro den i halestjerten inn i buret igjen!»
«Men husker dere hva som skjedde da hønemor og kyllingene hadde sovnet?»
«Da rømte den minste kyllingen!»

«Var det lurt da? Hvordan gikk det med den lille kyllingen? Hva følte den der den gikk helt alene uten noen til å passe på seg? Var den glad og tenkte: Yes, nå er jeg endelig fri! Nå kan jeg velge sjøl hva jeg vil gjøre! Det var så kjedelig å bare være i buret sammen med hønemamma og kyllingsøsknene mine! Nei. jeg vil være fri og gjøre akkurat det jeg vil sjøl!»

Å som den lille kyllingen likte friheten! Men det var så mørkt. Sola var borte. Kyllingen begynte å riste og skjelve litt. Den visste ikke om det var fordi det var kaldt eller om det var fordi den var redd…

Nå husket den lille kyllingen hva hønsemamma hadde sagt dagen før: At verden kunne være farlig for lille kylling og at det var lett å gå seg vill. Men han ville ikke tenke på det nå. Han løp så fort han kunne på de små, tynne bena sine.

Plask! Der falt han i en dam! Uff nå ble han våt.
«Husker dere hva som lå ved stranden?» Ja et rødt lite hus! Der satt han og tørket vingen sin. Så løp han inn i skogen imellom høye trær og ramlet inn i en kalosje! Det er en støvelsko. Hva tror dere den lille kyllingen tenkte der han lå?
Hadde han det trygt og koselig?
Tenkte han på de hjemme som lå og sov så trygt sammen med hønemamma?

Dagen etter hørte han en lyd. «Husker dere hvem som kom? Ja det var hunden. Hva het han?»  «Han het Passop!» (Utrolig hva de små får med seg:))

Og så kom det en gutt eller en jente som tok den lille kyllingen i hendene sine og bar den hjem til hønemor og de andre kyllingene i hønsegården.

«Hva gjorde hønemor da han kom hjem?»
«Ja først så hun sint ut, men det var kanskje fordi hun hadde vært redd for den lille kyllingen sin. Men så ser vi hvor glad hun ble. Hun gir den lille rømlingen sin en god klem for å vise hvor glad hun var fordi han kom tilbake! Hun var jo der for å beskytte de små barna sine.»

Vet dere hva?
Sånn er Gud også. Han ønsker at vi skal være barna hans. Han vil beskytte oss akkurat som hønemor ønsket å beskytte kyllingene sine. Han tilgir oss når vi gjør noe dumt. Det er fordi han er så glad i oss! Han vil oss alt godt.

Jeg viste filmen en gang til.

 

En sterk sannhet!

Lytt, hør og ta til deg denne sterke teksten som Louis Jacoby synger her!

Tenk på den enorme forskjellen det er for barna som kommer til barnehager og skoler hver dag! Hva bærer de på? Hva har de opplevd? Bak flotte fasader kan det skjule seg mye smerte.

Det urolige barnet. Det stille barnet. Det glade barnet. Hva har de med seg i sekken sin?

Ingen foreldre er fullkomne, ei heller familier. Vi gjør alle feil og tenker tilbake på ting vi burde gjort annerledes. Sånn er livet, men for det barnet som opplever omsorgssvikt, vold og rus er det noe helt annet! Vi voksne må bli flinkere til å fange opp slike barn.

Hva kan vi gjøre? Når mistanken om overgrep eller omsorgssvikt mot et barn sliter i tankene våre? Tenk om vi tar feil? Hvilke konsekvenser får det? Og hvilke konsekvenser får det om vi ikke gjør noe med det?

Barnevernet gjør utrolig mye bra. Det er bare så trist at det er enkeltsaker hvor vi kun får høre historien fra èn side vi får servert i media. Søsteren min har jobbet i barnevernet i mange år, og hun har fortalt at hun mange ganger har møtt barn som er så glad at de begynnet å gråte av glede fordi det endelig kommer en snill voksen og hjelper!

Jeg er mye sammen med barn, både i menigheten og privat. Jeg har alltid vært veldig glad i barn og skulle gitt hva som helst for at alle barn skal ha det godt, være trygge og glade!

Jeg er glad for å få være med som leder på Knutepunktet i menigheten vår. Der lærer vi barna at vi har en venn som er med oss hver dag, Jesus. Vi kan be til ham om hjelp. Når livet er vanskelig, når vi er ensomme, når vi er redde. Han svikter oss aldri!

I bibelen står det skrever 365 ganger, FRYKT IKKE. Det er faktisk èn gang for hver dag! Likevel er vi bare mennesker, som ofte kan kjenne frykten komme. Men da kan vi tenke på at Gud er på vårt parti! Han hjelper oss igjennom vanskeligheter!

Og husk å SE barna. Fang opp om et barn har det vanskelig. Strekk ut en hånd. Og vi må huske på dette med kjærligheten: Når jeg fortjener det minst, så trenger jeg det mest!

TA VARE PÅ BARNA FOR DE SKAL VARE LENGE!

Jeg ønsker dere alle gode dager og god helg! Og så en liten ting til slutt: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!

Klem fra Bestemor Esther