Ser du hva bildet under prøver å fortelle oss? Jo som du kanskje allerede har oppdaget, så viser det både et smilefjes og et surt fjes. Hvordan føler du deg idag? Blid eller sur? Vi kan alle ha dårlige dager, føle oss dårlig behandlet, dårlig form osv, osv. Men får vi det egentlig bedre om vi går rundt med geipen langt nedpå brystkassa?
Kanskje vi bør snu oss litt rundt på sånne dager, og filleriste oss sjøl. Ser vi oss litt rundt, så oppdager vi kanskje at livet egentlig ikke er så verst likevel? Jeg har tro på at det å ta valg kan gjøre en forskjell. Dersom vi velger å se de små positive tingene i hverdagen så får vi det bedre. Selvsagt har vi lov til å være både sure og sinte, men ikke hele tiden!
Av og til må vi parkere ting og hendelser i livet. Dette for at vi kan komme oss videre. Jeg kom over en liten historie som jeg deler med dere her. Den pappaen i historien får en høy stjernestatus av meg! Mye å lære her gitt, og hvilket forbilde for datteren sin han er:)
Det er en jente, vi kan kalle henne Eva, som forteller sin lille historie her:
Da jeg var barn, likte mamma å lage mat. Det spilte ingen rolle hvor sliten hun var. Hun elsket å servere oss måltidene sine. Et måltid kommer jeg aldri til å glemme. Mamma hadde laget kveldsmat til oss etter en lang og slitsom dag på jobben.
Mamma ga pappa en tallerken med syltetøy og en ekstrem brent skive med ristet brød. Jeg ventet på at han skulle kommentere det brunsvidde brødet, men pappa bare spiste det mens han spurte meg hvordan jeg hadde hatt det på skolen. Jeg husker ikke helt hva jeg svarte han den kvelden.
Jeg husker at mamma ba pappa om unnskyldning for det brente brødet. Jeg kommer aldri til å glemme hva han svarte henne: «Elskling, jeg elsker brent brød!» Så smilte han til henne.
Senere samme kveld gikk jeg til pappa for å si god natt. Jeg spurte han om det var sant at han likte brent brød. Han gav meg en god klem og sa:
«Mammaen din har hatt en lang og slitsom dag på jobben. Dessuten vil et brent brød aldri skade noen, men slemme ord vil.
Du vet, livet er fullt av mangelfulle ting og mennesker som ikke er perfekte. Jeg er ikke best i noen ting egentlig. Jeg glemmer bursdager og jubileum som alle andre.»
Pappa fortsatte:
«Årene har lært meg å akseptere hverandres feil, og heller verdsette ulikhetene våre. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape sunne og varige forhold. Livet er for kort til å våkne opp med anger.
Elsk mennesker som behandler deg godt og ha medfølelse med dem som ikke gjør det.»
Du kan leve livet på en av to måter;
Klage over alt du ikke har,
eller nyte det du har…
Det er ditt valg
Husk at det alltid er noen
som er mer glad i deg
enn du vet..