Vi høster det vi sår…

Sommeren er over. Gradene kryper nedover og bladene på trærne skifter farge.🍁🍂🌾 Det er høst! En fin årstid syntes jeg🤗🍁🌻 Jeg håper sommeren var til glede med sine varme solstråler, og lyse kvelder med fuglekvitter, bading og lukten av grillmat😁 Jeg har virkelig kost meg masse i sommer☀️🌿🌸🌿

Fra Kyststien i Stavern

Men nå er høsten her! Er du en av de som spar opp poteter, gulrøtter og tømmer drivhus for alskens deiligheter?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg faktisk ikke sådde en eneste ting i vår. Hverken grønnsaker eller blomster. Jeg kjøper blomster som jeg gleder meg over, og vi er så mye borte i sommerukene, så hvis jeg hadde sådd noe, så hadde nok veksten visnet før de hadde rukket å spire!
«Før i tiden», da barna var små, sådde jeg massevis av grønnsaker og blomster. Det er stor stas når man kan gå ut i hagen å plukke grønnsaker, mens en kjenner duften av jord og vekster. Deretter lage deilige retter med egenproduserte råvarer. Det er helt sikkert og visst! Jeg har dessverre blitt litt lat på den fronten.🙈

Ordtaket sier: «Vi høster det vi sår, – eller som vi sår skal vi høste…»
Det er opplagt, at dersom jeg vil høste gulrøtter, så må jeg så gulrotfrø. Hvis jeg sår tomatfrø, ja så vet jeg på forhånd hva som spirer og hva resultatet blir. Deilige, røde tomater.

Det er noe mer vi strør rundt oss, enn små frø… Nemlig ord. Jeg prater og skravler mye, og til tider sikkert for mye! Ofte snakker jeg før jeg helt tenker over hva jeg sier også. Det har ført til flere vonde og mindre gode situasjoner dessverre. Så ordet unnskyld, må jeg stadig bruke.

Er man på Facebook, så er det fort gjort å henge seg på kommentarer på innlegg som legges ut. Personlig prøver jeg å være forsiktig her, men det er ikke alltid lett. Man blir engasjert og får lyst til å si hva en mener. Og det er lov. Likevel må man tenke igjennom hva vi deler og hvordan andre kan tolke det.

Her er Gubben min og jeg på Mølen. Et fantastisk sted!

Idag satt jeg og leste i kommentarfeltet på innlegg om tidligere barne og familieminister Ropstad. Det er bare helt grusomt hva voksne folk tillater seg å skrive i kommentarfeltet. Det er faktisk mobbing og trakassering på høyt nivå! Jeg tenker at det er noe med å se flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var.

Vi har så lett for å kaste sten. Jesus sa til kvinnen ved brønnen, hun som var tatt for å drive med hor og skulle stenes. «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første sten på henne» Da gikk de eldste først, deretter en etter en. Til slutt var hun alene med Jesus. «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer,» sa Han.

Her har vi mye å lære! Vi bør gå mer i oss sjøl før vi kritiserer andre. Når vi kommenterer noe vondt og negativt, så er det som å så ugress i blomsterbedet! Det vil ta overhånd og til slutt kvele de fine blomstene! Det blir så negativt.
Vi gjør alle feil. Noen ganger må vi be om tilgivelse. Si unnskyld. Være litt rause mot hverandre. Vi trenger vel alle å være utstyrt med noen tabbekvoter! Det er også lurt å feie for vår egen dør før vi blander oss bort i andre.

Vi bør bli flinkere til å spre litt glede i hverdagen. Så noen gode ord, et smil, en blomst eller bake en liten kake til en som trenger en oppmuntring🥰 Det skal kanskje ikke så mye til. Hvis vi alle gjør en liten forskjell, ja da tror jeg vi får det bedre alle sammen!

Jeg håper det er bra med deg!
Her kommer noen setninger som du kan lese og grunne litt på😁

Hvorfor komplisere ditt liv.

Savner du noen? …ring

Lyst å se folk? …Inviter

Vil du forstås? … forklar

Har du spørsmål? …spør

Noe du ikke liker? …si det

Noen du liker? …si det

Ønsker du noe? …be om det

Elsker du noen? …fortell det

Vi har bare et liv – gjør det enkelt.

Varme klemmer fra Bestemor Esther🌾🌻🌻🌻🌾

Noen steiner som taler for seg💝

Englebesøk?

Går det an da? Å få englebesøk? Vi tenker kanskje at det var Jesu mor Maria som opplevde det for over 2000 år siden… Men kan det skje idag?

Engler er Guds sendebud. Kan du og jeg være engler i hverdagen?

Jeg har lyst å dele en fin opplevelse jeg fikk for et par dager siden💜. Er for tiden sykemeldt og følte meg litt «nede». Jeg hadde en liten stund på morgenen hvor jeg ba til Gud at Han måtte gi meg en oppmuntring den dagen. 

Timene gikk og mens jeg satt og malte, fikk jeg en SMS av pastoren i kirken der jeg går. Han lurte på om jeg var hjemme, og om han kunne komme innom for en liten prat.😁 Han hadde med en aldeles nydelig blomstergruppe med oppmuntrende ord både på kortet og direkte til meg. Tusen 💖 takk til både Lars og alle venner i Evhuset💕💕💕

Mens jeg hadde besøk så ringte eldste barnebarnet vårt, Gabriel😄 «Hei Bestemor! Kan jeg komme og sove over hos dere?» Bestemorhjertet smelter vettu😍❣️

En liten stund etter at pastor Lars var dratt, ringte det jammen på døren igjen! Der stod selveste Calle🤗 Barnepastoren i kirken vår! Med seg hadde han en koselig gave fra Knutepunktet, og oppmuntrende ord både på kortet og til meg personlig! 

Jeg ble virkelig oppmuntret🤗❤️ Ingen av disse «englene» visste om at jeg trengte det den dagen. Men Gud visste det. Og jeg tror Han minner oss på hva vi skal gjøre. Husk på hvor mye du kan bety for en person. Ta en telefon, stikke innom, bry seg om, overraske… 

«Det du gjør mot en av mine minste, det gjør du for meg,» sier Jesus🤗

Varme klemmer fra Bestemor Esther💛💚💜