Nå er det ikke lenge før det braker løs med karneval for små og store😁😁😁 Noen til ergrelse og andre til trøst kanskje? Dette er vel en sånn elsk eller hat- greie?
Jeg husker iallfall godt hver gang barna våre skulle på karneval da de var små! Da var det å vri fantasien og prøve å få til et eller annet som barnet godkjente! Vi hadde ikke råd til å kjøpe dyre kostymer. Men jeg tror nok de hadde det gøy likevel, selv om de nok aldri vant konkurransen om beste kostymet😉🤡🤠👺🎃
Vi har en gammel kiste på kjøkkenet som er full av utkledningsklær. Barnebarna våre elsker å kle seg ut! Alt fra klovner, cowboy, marihøne, gamle gubber eller koner, prinsesser, sjørøver eller havfrue. Så enkelt og kjapt de klarer å forvandle seg! De tar en ny rolle På null komma niks! Plutselig er kisten gjort om til en buss eller båt! Tar de av seg masken, de rare brillene eller kostymet, så er de seg selv med det samme igjen! Verdens beste skuespillere!
Hvordan er det med deg? Eller meg? Tør vi å være oss selv? Eller er fasaden vår så viktig at vi pynter på, steller og polerer den sånn at det ser «perfekt» ut?
Jeg vet om et par damer som virkelig har våget å kaste masken. De viser for hele Norge at de er sårbare. At de opplever eller har opplevd ting i livene deres som er noe av det verste vi mennesker kan utsettes for. Nemlig å miste dem vi er glad i.
Jeg tenker selvsagt på Else Koss Furuseth og Solveig Kloppen. Så ekte og sårbare. Du verden så sterke de er som tør å stå fram med så vanskelige ting. De har opplevd å miste den de er mest glad i, i selvmord. Det er så altfor mange som dessverre er i den grusomme situasjonen. Og da klare å dele det på den måten de gjør, ja jeg må si at jeg er imponert. Verden trenger sånne fine, sårbare og ikke minst tøffe mennesker.
På karneval er det lov å gjemme seg bak en maske, sminke og rare klær. Det kan for mange kanskje føles deilig. Men i det daglige, skulle jeg ønske at vi alle kunne våge å kaste masken. Alle mennesker er sårbare. Alle har vi en bagasje. Alle vil vi en eller annen gang oppleve at verden går oss imot. Tør vi be om hjelp? Tør vi da å erkjenne at vi har det vondt?
Jeg har tro på åpenhet. Jeg tror at dersom vi er ærlige og tør å vise sårbarhet, så kan vi få støtte og hjelp i vanskelige situasjoner. Jeg vil påstå at etter at jeg har sett på disse programmene på TV, der Else og Solveig har bydd på seg sjøl i sin sårbare sorg, så må jeg si at jeg virkelig ser opp til dem! La de være forbilder for oss alle.
Men er det karneval, ja da må du ta på deg den masken du vil og være akkurat den du selv velger å være! Det er lov👍🏻🤡🤠
Lev, gråt, le og ha det gøy om du kan! Uansett ønsker jeg dere alle gode dager, med eller helst uten maske🤗😁
Varme klemmer fra Bestemor Esther❣️🌸
https://bestemoresther.no/hobby/tid-for-karneval/
Dette er en aktivitet for barna. Det handler om å være eller bli trygge på hverandre. Gjøre noe godt for hverandre. Barna går sammen to og to og den ene skal massere ryggen til den andre. De velger hvem som skal massere og hvem som vil bli massert først. Når historien er slutt, leses den om igjen og barna bytter roller. (Jeg har også prøvd det på jobben min, med mennesker med nedsatte funksjonsevner, og de likte det godt😊)
– Der sluttet det å regne. Men se hvem som kommer der! En søt liten kattepus kommer gående i det våte gresset! Den krabber oppover bakken (Bruk peke og langfinger og lat som at pusen krabber oppover). 
