Forfatter: Esther Ødemark

Av og til trenger vi å rydde. Det være seg like mye i tanker og følelser, som i kjeller, boder eller garasje. Ikke bare er det kjedelig, men det kan være både krevende og ta litt tid! Men så er det til gjengjeld så deilig når jobben er gjort😅

Sist lørdag hadde gubben min og jeg avsatt dagen til slikt kjedelig, men AKK så nødvendig bruk av denne helgens timer. Skal nok innrømme at jeg drømte meg ørlite bort til camping og båtlivets gleder, framfor lørdagens ryddesjau!🙈

Egentlig går det relativt greit når en bare får slukt noen kopper kaffe, litt frokost, litt tid på Ipad, litt mer kaffe, får sjekket snap chat og satt på klesvasken.  Etterhvert kommer likevel arbeidsklær, hansker og joggesko på, og jeg andektig og full av pågangsmot trår over den derre håpløse dørstokkmila😅😜! Da jeg omsider har fått kroppen i gear, og endelig kommet meg ut til gubben som allerede er godt i gang med ryddingen, så kan jeg faktisk (et sted langt der inne), kjenne på at og det er litt moro også! 

På gårdsplassen står hengeren klar. Vi lesser på tomme malingsspann, ødelagte leker, gammel plank, tomme kanner, glass, batterier, elavfall og en svart søppelsekk med en sammenrullet skumgummimadrass inni.

Vi fester skrotet vårt og setter kurs mot fyllinga. Nei det heter vel strengt tatt ikke det nå lenger? Miljø eller gjenvinningsstasjon heter det så fint må vite😁👍🏻.

Vi ser på oss sjøl som ganske gode på kildesortering. Vi vasker plastikk før den går i søpla, og ikke en glassbit eller papirbit havner på feil sted hjemme hos oss. (Trur eg😅) Jeg vet til og med at potetgullposene skal i restavfall, selv om det står på posen at det dog er plastavfall! De hadde visstnok laget et stort parti poser med feil trykk, og må derfor bruke opp de gamle, før nye poser med riktig merking kan selges til oss forbrukere!  Hm…

Vi ankom miljøstasjonen og ble møtt av en blid mann som tok kr 100,- for at vi kunne passere og nå fram til indrefileten av kildesortering. Konteinere står på rekke og rad. Som sultne monstere står de og gaper etter mer søppel! Bare for oss å fylle de opp med all ruskensnusk vi måtte ha med! Gjenvinning er et nydelig ord og en fin ting!

Så lesser vi av. Jeg føler meg omtrent som en utemmet apekatt som fyker hit og dit med plast i den konteineren, hardplast i en annen, plastfolie i en tredje, impregnerte materialer, papp, metall osv hver for seg. Men dette gjør vi for miljøet vårt. Det føles riktig og godt!

Plutselig skjer det noe! En myndig stemme fra en stor og røslig kar: «Nei, den der kan du ikke kaste her!» « Hva»  svarer jeg, og ser bort på madrassen som er stappet ned i en svart søppelsekk. En tredjedel av madrassen stikker ut av sekken, så det er ingen tvil om hva sekkens innhold er!

«Det er da kastet flere madrasser i denne konteineren?  Så hvorfor kan jeg ikke kaste denne her?» spør jeg litt forfjamset. « Nei det kan du ikke»,svarer den store karen og flirer mot meg. «Fordi den ligger i en svart sekk»!  «OK, prøver jeg meg på. Da fjerner jeg sekken da, så er vel problemet løst?» «Nei, svarer han med fåresmilet. Du får ikke kaste den her fordi den ligger i en svart sekk!» «Jammen, jeg kan fjerne sekken,» sier jeg oppgitt. « Nei det hjelper ikke, det er for sent», er svaret jeg får.

«Mener du virkelig (nå kjente jeg det begynte å koke inni meg) at vi må kjøre ut av området for å fjerne den svarte sekken, for såå og betale nye hundre kroner for å levere søpla som jeg nettop har betalt for?» Jeg trodde ærlig talt at han tullet, men det gjorde han visst ikke. 

Et øyeblikk holdt jeg på å spørre om han var rasist, med tanke på sekkens mørke farge, men så ser jeg at han selv hadde mørk hudfarge, så det kunne vel ikke være det som var grunnen heller? Jeg lot klokelig være å spørre…

Mannen forlater oss og jeg hvisker til gubben min, at vi spretter av den forhatte sekken og kaster madrassen fort og gæli! Sikkert ingen som oppdager det, sier jeg. Men nei, gubben min er bestemt. Glem det, det blir bare bråk! Javel, sier jeg mens jeg ennå koker innvendig. Så ble madrassen med oss hjem igjen. Vi gadd nemlig ikke å kjøre en ny runde og betale enda en gang for å bli kvitt denne hersens madrassen!

Miljøvern er bra, og ta vare på miljøet er noe vi alle må! Jeg fortsetter å kildesortere av hjertens lyst, men akkurat der og da fikk jeg mest lyst til å stappe hele den kverulerende karen med det fårete gliset oppi en diger svart sekk! (Men sånt sier man jo ikke høyt🙈!)

Vi har nok mer vi kan rydde og kaste, så det blir nok snart en ny tur på dynga, men da skal gudene vite at vi ikke skal ta med en eneste svart sekk!

Mine kjære foreldre lærte meg fra jeg var liten at:  «jeg kan ikke få både i pose og i sekk» Skjønner, tenker jeg mens temperaturen i topplokket fremdeles ligger på kokepunktet og den svarte sekken ligger innerst i garasjen i påvente av en ny ryddesjau🤗🥳

Jeg ønsker dere alle en ryddig og fin uke!😁👍🏻