Den skjulte perlen

Har du noen gang holdt i et lukket, uåpnet skjell? Har du lurt på hva dette skjellet inneholder? Det er hardt og vanskelig og åpne. Dersom du klarer og åpne skjellet, vil du finne en levende musling. Noen typer skjell kan også spises.

En sjelden gang hvis du har flaks, kan du finne en vakker perle inni et skjell! De er ekstremt verdifulle! Det startet faktisk med at et lite sandkorn kom inn i skjellet. Dette er et fremmedlegeme som muslingen kapsler inn med perlemor, lag på lag for at muslingen ikke skal bli skadet. Til slutt blir det til en verdifull perle! Tenk på alle de uoppdagede perlene og verdiene som ligger gjemt inni tusenvis av skjell!
Jeg tror at vi kan sammenlikne oss mennesker med perlene. Hvordan det, tenker du kanskje? Jo med Guds øyne. Han ser på oss mennesker som verdifulle, vakre og helt unike!
Mange mennesker lever bak en fasade som dekker over hvem de egentlig er. Du og jeg må komme oss ut av skallet! Vi må våge å vise hvem vi er! Kaste bort den berømte masken. Våge å være oss sjøl!

Tør du det? Det kan koste litt, men jeg har tro på at vi får mye igjen om vi våger.🤗💞 Verden trenger mennesker som kan gi en oppmuntring, gi bort et smil, invitere noen på en kaffekopp, sende en blomst eller hilsen. Går du i en kirke og har lyst til å engasjere deg i noe? Vær frimodig og snakk med en du har tillit til! Husk at du er en fantastisk nydelig perle som skal ut å skinne! Ikke ligge gjemt i et hardt ugjennomtrengelig skall! Du skal ut nå! Det er din tur! Gud og mennesker har bruk for nettopp deg! Du er ikke for ung eller for gammel!Ta initiativ nå!☺️💞

Tenk på humlene🐝🐝🐝 De har egentlig for små vinger til at de kan fly! Men ingen har fortalt dem det, så de gjør det likevel🥰🐝👏🏻 De har trua! Det må vi også ha! Vi må vise verden at vi er unike! Vi kan noe alle sammen! Det må vi dele og vi må gjøre verden til et godt sted å være💞🌸🦋🐝🪴

Jeg hilser dere med et vers fra Jesaia 45:3

Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud.

Jeg ønsker dere alle gode dager! Husk å ta godt vare på barna, for de skal vare lenge!💞

Varme klemmer fra Bestemor Esther🌸🌸🌸

Er jeg på rett vei?

Er jeg på rett vei? Det er ofte et vanskelig spørsmål. Ungdommene våre må tidlig i livet ta valg. og hva om man ikke vet? Ikke aner hva man har lyst til å utdanne seg til? Uansett hvor i livet vi befinner oss, så må vi ta valg. Faktisk hver dag. Hva skal jeg ha på meg? Hva skal jeg ha på maten, osv, osv…

Hvilket landskap skal vi velge?

Jeg har et sterkt minne fra siste dagen på ungdomsskolen. Da jeg gikk over og ut av skolegården for aller siste gang. Det var en følelse av frihet. Nå skulle jeg få bestemme og legge planer for min egen fremtid! Jeg minnes at noen gråt, mens jeg kjente kun på glede og frihet🤗💝

Men så skal man velge da🧐 For meg var det enkelt. Jeg ville på folkehøyskole! Nå er dette lenge siden, så det er nok ikke sikker de tar inn 16 åringer på folkehøyskoler idag. Det skal sies at dette året var bare helt fantastisk! Jeg fikk mange nye bekjentskap og fikk opplevelser jeg aldri glemmer.

Tiden går og jeg måtte ta nye valg. Utdannelse, kjæreste som ble mannen min, hvor skulle vi bo, hvor mange barn osv… Hele livet står vi overfor valg. Det kan kjennes både skummelt og håpløst mang en gang. Av og til tar man kanskje feil valg, sånn at kursen vår går i feil retning. Hva gjør vi med det? Har du et mål? Har jeg et mål?

Noen ganger er det godt med litt drahjelp! En Bestefar i livet skulle alle ha🥰 Tvillingene Liam og Lukas på camping hos Bestemor og Bestefar♥️💙

For ca tre uker siden fikk jeg en ekkel opplevelse av å være på vei til feil mål. Målet mitt var nemlig øyeavdelingen på Ullevål sykehus. Der hadde jeg time kl 09:40 og med beskjed om å møte opp litt tidlig pga coronarestriksjoner. På innkallingen står det at det er forbudt å kjøre bil etter undersøkelsen pga øyedråper. Så da ble det buss for gamla. Med høye skuldre (Jeg tar nemlig sjeldent buss til Oslo) kommer jeg meg på buss fra rett ved her jeg bor. De gangene jeg har kjørt buss til byen, har jeg alltid byttet buss etter ca 5 km, nemlig i Holter. Framme i bussen står det at denne holdeplassen er endestasjon. Da jeg kom dit, så går jeg over til neste buss. Jeg får en urolig følelse, og spør derfor sjåføren om denne bussen går til Helsfyr. Nei, svarte sjåføren, da må du ta den bussen, sa han og pekte på den bussen jeg nettopp hadde forlatt. Ok sa jeg og skyndte meg tilbake til bussen jeg nettop gikk av. Heldigvis rakk jeg akkurat å dumpe ned på setet før bussen kjørte videre.

Da jeg gikk av på Helsfyr, måtte jeg finne neste buss. Opp med lappen hvor jeg hadde notert nr på neste buss. Stresset fant jeg riktig buss og satte meg ned. Neste avgang for meg var på Ullevål sykehus, så nå slappet jeg litt mer av. Jeg visste at jeg hadde beregnet god tid, siden jeg ikke takler stress og dårlig tid så bra🙈.
Etter en stund, så så jeg på klokka. Hm… Her var det noe som ikke stemte. Jeg skulle vært på Ullevål stoppested for flere minutter siden! Kunne bussen være så forsinket? Der hadde jeg sittet og slappet av i full forvisning om at jeg og bussen var på rett kurs. Jeg gikk fram til sjåføren og spurte, og da kunne han opplyse gamla om at; « Nei, du skulle ha byttet buss»(jeg fikk ikke med meg hvor). Denne bussen går ikke til Ullevål sykehus!

Den følelsen av og plutselig sitte på feil buss til feil mål! Tiden gikk fort nå… Heldigvis for meg, så er jeg sikker på at denne snilleste bussjåføren så fortvilelsen i øynene mine. Han forklarte hvor jeg skulle gå av, runde et hjørne og derfra ta trikken opp til sykehuset!😜 De minuttene jeg sto og venta på trikken gikk utrolig sent, men den kom og jeg kunne etter få minutter gå av på riktig sted. Og timen min på øyeavdelingen rakk jeg akkurat!

Bestefar på trilletur med 4 av skjønningene våre. Neste stopp er kiosken!🍦🍦🍦🍦

Hva prøver jeg og fortelle her? Jo, at vi mennesker har så lett for å stresse, vi skal rekke ting, vi er så opptatt. Går vi oss en tur, så må vi selvsagt ha musikk på ørene. Og telefonen, den er hellig. Kanskje tiden er inne for å stanse opp og tenke igjennom om vi er på rett veg? Kanskje det bare er noen små justeringer som skal til?

Da jeg for noen år siden gikk i kognitiv terapi, så lærte jeg blant annet at det er så viktig å være på det riktige toget. Det er et grøn og et rødt tog. Det grønne er det positive toget og det røde er det negative toget. For å komme til målet vi har satt oss, er det viktig å komme på rett tog, nemlig det grønne, positive toget. Det røde går i motsatt retning, ikke dit vi skal.

Likevel er det så fort gjort å komme på feil tog. Og hva gjør man da? Ja vi ha et par valg faktisk. Enten å bli værende på det negative toget som går i feil retning, eller gå av det toget og komme seg inn på det riktige, positive toget som fører oss på riktig vei og mot riktig mål!

Hvordan kan jeg vite at jeg er på riktig vei! Jeg tror ikke det bare er et svar på det spørsmålet. Likevel så kan jeg fortelle hva jeg gjør om jeg føler meg usikker på ting. Jeg kjenner det nemlig i magen. I tillegg finner jeg trøst i Gud. Jeg ber om at Han må gi meg råd og ta riktige valg. Hvis jeg kjenner på en ro, så tror jeg at jeg er på riktig vei. Får jeg derimot en indre uro, så må jeg kanskje ta noen grep.

Men vi prøver og vi feiler. Sånn er livet. Og så lærer vi av feilene vi gjør! Hadde jeg bare blitt sittende på den bussen, så hadde jeg ikke rukket den timen jeg hadde. Men jeg gikk av bussen og rettet kursen mot riktig mål, og da gikk det fint!
Jeg håper det er bra med deg og at du kjenner på en trygghet i livet ditt🥰🌿🌷🌿

Jeg ønsker dere alle gode dager!
Varme klemmer fra Bestemor Esther
♥️♥️♥️

Kan jeg få smitte deg litt?

Vi mennesker har mange forskjellige tanker i hodet samtidig. Noen av tankene er sterkere enn andre. Av og til kan man til og med føle at tankene kan overmanne oss så vi kan få problemer med å puste.

Det sies at det hjertet er fylt av, taler munnen. Vil det også si at hodets tanker også er i hjertet vårt? Når jeg tenker etter, så tror jeg det. Tanker og følelser henger sammen.

Hva tenkte du, da du leste overskriften her? Kan jeg få smitte deg litt? Jeg stiller et spørsmål til deg. Kan jeg få smitte deg? Går tankene dine automatisk til munnbind og Antibac? På automatikk tenker du sikkert at nei Esther! Hold deg på god avstand, langt unna meg og mine! Jeg vil IKKE bli smittet!

Alle skjønner at i disse tider med så mye frykt for covid-19 smitte, så er det en helt naturlig reaksjon. Men slapp helt av! Jeg er heldigvis frisk og det håper jeg du også er.

På nyhetene snakkes det mye om virus og virusmutasjoner, og vi følger med på vaksinering stikk for stikk, minutt for minutt! Derfor fylles tankene våre automatisk med dette tror jeg.

Skjønneste og morsomme Alma gjør iallfall Bestemor glad😁💗 Gøy med smoothie!

Trenger vi å tenke på noe annet? Mitt svar er et ubetinget JA! Derfor vil jeg så gjerne smitte deg! Ikke med korona, men med EKTE GLEDE! Jeg kom nemlig på en sang som vi sang mye på barnesamlinger før. Den er som følger:

Kan jeg få smitte deg litt, med ekte glede!
Få smitte deg litt med et lite smil.
Kan jeg få smitte deg litt, bli med å spre det!
Kjærlighet fra Jesus Krist!

Tenk så fint, om vi alle kunne tenke på dette og gjøre noe med det! Smitte hverandre med ekte glede! Gi bort et lite smil😄 Det varmer så godt💖 Kanskje du treffer på et menneske idag som trenger et lite smil? Litt nærhet?

LYS I VERDEN

Et lys skal skinne.
Et lys skal brenne.
Herren sa at jeg er lys.
Du og jeg er verdens lys.
Vi skal ikke sette lyset
under en bøtte,
men la det skinne slik
at alle kan se det.

En gang ble jeg tent av det store lyset.
Jeg gikk rundt og blafret og skinte
og ba alle følge med
til det store lyset
der jeg var blitt tent.
Noen fulgte med,
men ikke alle.

En dag kom det storm i mitt liv.
Flammen ble blåst ut.
Men igjen ble jeg tent
av det store lyset.
Det var så fint å skinne igjen.
Men lyset fikk ikke alltid stå i staken.
Flammen fikk ikke alltid være til nytte.

Men en dag kom jeg så nær et utent lys
at den utente veken flammet opp.
Du for en forskjell
på et tent og et utent lys.
Det så jeg nå.
Og det som skulle til,
var bare litt nærhet.

Helge Gutuen

Vi vet alle at lys varmer. La ditt lys stråle og varme. La oss spre lys i mørketiden. Et bittelite lys, lyser opp i et mørkt rom og det gir varme. La oss smitte hverandre med et lite smil! Jeg håper du har det fint idag. Jeg ber om Guds velsignelse over alle som er innom bloggen min!

Varme tanker og klemmer fra Bestemor Esther💗🥰

Knutepunktet adventspesial 2

Her kommer del 2 av Knutepunktets adventspesial🎄🤩 I disse nedstengte tider, er det artig å kunne spre litt glede, tips, lek og litt gode juletanker. Filmen varer bare noen minutter, så har du tid, så kos deg😄🎄🎉