Cecilie, meg og Asbjørn på Mølen!
To trollkjerringer!
Vi bodde i Stavern da jeg ble født, men vi flyttet til nybygget hus i Larvik da jeg var 2 år. Utallige gode minner dukker opp hver gang jeg kommer tilbake til min barndomsby Larvik!
Denne helgen pakket vi campingvogna og dro til Omlistranda Camping litt utenfor Larvik. Et fantastisk flott sted! Faktisk en av de aller fineste campingplassene vi har vært på, og vi har gjestet «mang en plass»:)
Min kjære søster Solfrid var også med oss. Dermed ble det mye mimring om «svundne tider». Vi var tilbake i Grensen i Byskogen. Barndomshjemmet vårt var blitt bygd ut litt og malt mørke blått. Vi stod og kikket på vinduene og drømte oss tilbake til dengang vi bodde der.
Vi hilste også på noen av de gamle naboene, og det var utrolig koselig!
Det har faktisk gått over 40 år siden vi flyttet fra denne vakre byen. Et halvt liv har gått siden da! Det gav spesielle følelser da vi ruslet inn på stien til Lillefram, der det for 40 år siden stod en gedigen, gammel og råtten hoppbakke. Den var selvsagt revet, men vi fant ut hvor den hadde stått! Nå var det vokst opp trær der, men likevel så vi spor etter den.
Der vi som barn gikk med treski, (som var smørt med stearinlys),over jorder, der kuer beitet om sommeren, der det rant en liten bekk hvor vi duppet tærne uti når vi hørte gjøken gol om våren. Der var det nå tett i tett med hus, gater og sykehjem! Dette var feil! Noen hadde ødelagt stedet vårt! Der vi satt og spiste nistepakken (som vår hjemmeværende mamma hadde smurt) og drakk melk av en liten glassflaske med plastikkork om våren. Jeg husker så godt at vi gravde forsiktig vekk vissent løv og fant de første hvitveisspirene! Vi trengte ikke gå langt for å være på tur den gangen!
Vi gikk også bort til Storefram. «Slalombakken» der vi i alle år har skrytt av hvor tøffe vi var, som våget å sette utfor med miniski helt fra toppen! Da jeg så bakken nå i helgen, ble jeg forundret. Den var liksom krympet på disse årene. Mannen min sa at «det er jo bare et flatt jorde»! Jeg prøvde selvsagt å forklare at den var MYE brattere og MYE lengre den gangen da vi var små! (Vet ikke om han ble helt overbevist…)
Bøkeskogen!
Det finnes ikke noe vakrere syn! Den friske grønnfargen på bladene og teppet med hvitveis på bakken! Jeg elsker denne byen!
Ingenting slår Larvik på 17. mai.
Da massevis av norske flagg vaier i vinden i den nydelige Bøkeskogen! Det er som en levende katedral som bare må oppleves!
Søndag gikk vi tur til Mølen! Små og store rullesteiner som har samlet seg på dette stedet etter Istiden. At stein kan være så vakkert! Det er som kunstverk. Kanskje like greit at det ikke er lov å plukke stein der, ellers hadde nok bilen vår blitt ganske tung;)
Nydelige blomster lyser opp i fjellsprekker og mellom stener. Sjøen som skyller inn mot land, båter og skip der ute i horisonten, sola som varmer både oss og steinene vi sitter på. Kjenne den deilige sjølufta som fyller lungene med ny luft. Måkeskrik og fuglekvitter. Dette er naturens eget, utendørs hospital! Her er stedet for rekreasjon, stillhet og nytelse! Dette gir helse!
