Se på dette bildet. Stopp opp litt. Hva forteller bildet? Gjør du deg noen tanker?
Det første jeg tenker er at her har det virkelig stått et digert tre! Ganske sikkert et høyt, flott tre med masse greiner og blad. Et tre som ruvet høyt og som alle la merke til. Røttene syntes ikke, men med litt kunnskap om trær så vet vi at uten solide røtter, ville dette store treet ha veltet lenge før det var blitt så stort.
Kan det ha råtnet på rot? For meg ser det ikke sånn ut. Det ser ut som kjernen er «hel ved».
Det er tydelige spor som viser at noen har saget ned det store treet. Det er umulig å telle åringene her på bildet, men det må være et gammelt tre.
Jeg lurer på: Hvorfor ble det kappet ned? Stod det i veien for noen? Tok det næring i fra andre planter? Tenkte den som kappet ned treet, at det kanskje var fugler som hadde redet sitt i nettop dette treet? At treet ga skygge for noen på varme dager? At det store treet tok av for storm og blest? Trenger vi ikke disse trærne som har stått der i både storm og stille?
Vi mennesker kan sammenlignes med trærne på noen områder. Det finnes slanke, høyvokste trær, andre har tykke stammer, små og store, noen skjøre og andre seige og overlever i en liten fjellsprekk. Noen er skeive og noen ser vi tydelig har knekt, men likevel reist seg igjen. Noen arter tåler tørke mens andre trenger mye vann. Likevel er det en fellesnevner her. Alle levende planter må ha lys, vann og varme.
Tilbake til bildet. Den personen som kappet ned det store treet, tenkte sikkert at nå er jobben gjort. Jeg lurer på om den personen kunne forestilt seg at det skulle vokse opp et nytt tre her? En flott liten bjørk med masse grønne blader vokser opp av den gamle stubben fra det store treet. Nytt liv.
I helgen fikk jeg med meg hva to kjendiser kunne fortelle om livene sine. Både Christine Koht og Aleksander Rybak stod fram på TV og fortalte om hvor vanskelig livet hadde vært. Det å skulle prestere 100% til enhver tid. Hardt arbeidspress. Dette medførte at de trengte noe som kunne gi de ekstra energi! Sånn at de kunne yte mer… Men det de opplevde var en falsk virkelighet og rus, som jaget dem etter jakten på mer! Etter en tid forstod de at de var på farlige veier. De tok imot hjelp og gikk videre…
Vi mennesker er sårbare. Vi tror nok at vi er sterkere enn vi er, og ja. Noen ganger er vi det, men ikke over tid. Det er ikke på noen måte et nederlag å be om hjelp. Heller tvert imot. Mange har det tøft. Noen ganger kan man føle seg knekt. Kanskje føler du at noen har «kappet ned treet» ditt? Du føler mislykkethet og oppgitthet? Har lyst til å gi opp. Ikke glem at du har en hjelper! Gud kan hjelpe i alle situasjoner. Det er tider man kan kjenne seg forlatt av både mennesker og Gud, men Han er der. Han går ved vår side bestandig.
Jesaja 49:15-16
Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.
Uansett hva som skjer i livet ditt, så kan du begynne på nytt!
Jeg ønsker dere alle en fantastisk fin dag! Varme klemmer fra Bestemor Esther🍁🍂🌾🌻
