Vi høster det vi sår…

Sommeren er over. Gradene kryper nedover og bladene på trærne skifter farge.🍁🍂🌾 Det er høst! En fin årstid syntes jeg🤗🍁🌻 Jeg håper sommeren var til glede med sine varme solstråler, og lyse kvelder med fuglekvitter, bading og lukten av grillmat😁 Jeg har virkelig kost meg masse i sommer☀️🌿🌸🌿

Fra Kyststien i Stavern

Men nå er høsten her! Er du en av de som spar opp poteter, gulrøtter og tømmer drivhus for alskens deiligheter?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg faktisk ikke sådde en eneste ting i vår. Hverken grønnsaker eller blomster. Jeg kjøper blomster som jeg gleder meg over, og vi er så mye borte i sommerukene, så hvis jeg hadde sådd noe, så hadde nok veksten visnet før de hadde rukket å spire!
«Før i tiden», da barna var små, sådde jeg massevis av grønnsaker og blomster. Det er stor stas når man kan gå ut i hagen å plukke grønnsaker, mens en kjenner duften av jord og vekster. Deretter lage deilige retter med egenproduserte råvarer. Det er helt sikkert og visst! Jeg har dessverre blitt litt lat på den fronten.🙈

Ordtaket sier: «Vi høster det vi sår, – eller som vi sår skal vi høste…»
Det er opplagt, at dersom jeg vil høste gulrøtter, så må jeg så gulrotfrø. Hvis jeg sår tomatfrø, ja så vet jeg på forhånd hva som spirer og hva resultatet blir. Deilige, røde tomater.

Det er noe mer vi strør rundt oss, enn små frø… Nemlig ord. Jeg prater og skravler mye, og til tider sikkert for mye! Ofte snakker jeg før jeg helt tenker over hva jeg sier også. Det har ført til flere vonde og mindre gode situasjoner dessverre. Så ordet unnskyld, må jeg stadig bruke.

Er man på Facebook, så er det fort gjort å henge seg på kommentarer på innlegg som legges ut. Personlig prøver jeg å være forsiktig her, men det er ikke alltid lett. Man blir engasjert og får lyst til å si hva en mener. Og det er lov. Likevel må man tenke igjennom hva vi deler og hvordan andre kan tolke det.

Her er Gubben min og jeg på Mølen. Et fantastisk sted!

Idag satt jeg og leste i kommentarfeltet på innlegg om tidligere barne og familieminister Ropstad. Det er bare helt grusomt hva voksne folk tillater seg å skrive i kommentarfeltet. Det er faktisk mobbing og trakassering på høyt nivå! Jeg tenker at det er noe med å se flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var.

Vi har så lett for å kaste sten. Jesus sa til kvinnen ved brønnen, hun som var tatt for å drive med hor og skulle stenes. «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første sten på henne» Da gikk de eldste først, deretter en etter en. Til slutt var hun alene med Jesus. «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer,» sa Han.

Her har vi mye å lære! Vi bør gå mer i oss sjøl før vi kritiserer andre. Når vi kommenterer noe vondt og negativt, så er det som å så ugress i blomsterbedet! Det vil ta overhånd og til slutt kvele de fine blomstene! Det blir så negativt.
Vi gjør alle feil. Noen ganger må vi be om tilgivelse. Si unnskyld. Være litt rause mot hverandre. Vi trenger vel alle å være utstyrt med noen tabbekvoter! Det er også lurt å feie for vår egen dør før vi blander oss bort i andre.

Vi bør bli flinkere til å spre litt glede i hverdagen. Så noen gode ord, et smil, en blomst eller bake en liten kake til en som trenger en oppmuntring🥰 Det skal kanskje ikke så mye til. Hvis vi alle gjør en liten forskjell, ja da tror jeg vi får det bedre alle sammen!

Jeg håper det er bra med deg!
Her kommer noen setninger som du kan lese og grunne litt på😁

Hvorfor komplisere ditt liv.

Savner du noen? …ring

Lyst å se folk? …Inviter

Vil du forstås? … forklar

Har du spørsmål? …spør

Noe du ikke liker? …si det

Noen du liker? …si det

Ønsker du noe? …be om det

Elsker du noen? …fortell det

Vi har bare et liv – gjør det enkelt.

Varme klemmer fra Bestemor Esther🌾🌻🌻🌻🌾

Noen steiner som taler for seg💝

Ord… Andakt for barn og ungdom

ORD….
Ord kan være så mangt. Jeg har alltid hørt at det er en grunn for at vi mennesker er født med to ører og kun en munn! Kanskje det er sånn fordi vi bør lytte dobbelt så mye som vi snakker?

Tale er sølv og tie er gull, sier et ordtak. Personlig så skravler jeg fælt. 😉 Tar meg i det gang på gang. Prøver å jobbe med saken, men det ikke alltid like lett. Jeg kan også (faktisk) være stille. Jeg har dager hvor jeg kanskje tenker mye eller grubler. Er i en boble på en måte. Litt i min egen verden. De dagene kan jeg kjenne på at taushet kan være godt. Det kan også føre til gode samtaler med de rundt meg.

Dagens tanker kan brukes som en andakt eller en samtalestund for barn og ungdom. Jeg er aktivt med på Knutepunktet på Evangeliehuset Romerike. Der samles barn fra 2-13 år annen hver onsdag. 35-50 barn pluss mange foreldre gjør kvelden fantastisk! Vi har alltid en felles start, for deretter å dele gruppa etter alder og aktiviteter.

For en stund siden skulle jeg ha andakt for de eldste barna, dvs fra 2. klasse og oppover. Da samlet jeg gjengen i peisestua. Vi satt i en ring og hadde stearinlys og kun litt elektrisk lys på. God atmosfære og stemning.

Jeg hadde med en flaske med hårskum og en tallerken. Så begynte en samtale om dette med ord. Hvordan snakker jeg med dem rundt meg? Hvordan reagerer du hvis jeg kommer bort til deg og sier:  «Så fin du er på håret!» eller noen forteller deg at du er flink til å tegne, synge, eller gå fort på ski? Dette er noe alle barn kjenner seg igjen i. Mange ble med i samtalen rundt bordet og samtlige mente at dette ga gode følelser.

Men hvordan kjennes det når en kommer bort til deg og sier noe stygt? Hva slags følelser kjenner vi på da? Vi blir såret og lei oss. Får lyst til å gråte.

Eller, hvis du har fått den nye jakka du så lenge har ønsket deg, og ingen kommenterer det. Eller du har vært hos frisøren og ingen sier at du er fin! Hmmm… Her blir det mangel på ord som kan såre!
Jeg tok fram flaska med hårskum og ristet den. Så trykte jeg og ut kom det en haug med skum. Barna var stille og fulgte med. Hva skjedde så? jo, hårskummet vokste. Haugen ble større og større. Jeg spurte en av gutta om han kunne hjelpe meg litt. Jada det ville han. Jeg ba han om å ta alt skummet inn i flaska igjen! Jeg angret nemlig på at jeg hadde sprutet det ut. Heldigvis så prøvde han å få det til, men han og vi forsto jo at det var helt umulig!

Vi fikk en god samtale der. Dette forteller oss at skummet som kom ut av flasken, kan sammenlignes med ord. Det vi sier blir ofte litt forstørret. Sier vi noe positivt, kan det føles så uendelig godt! Du vil huske det som noe godt i lang tid!

Sånn er det med negative ord også! Sårende, krenkende ord blir forstørret i hodet på mottakeren. Tenk så vondt det er å bli mobbet eller ertet. Det er som en fiskekrok som har satt seg fast i hjertet. Det gjør bare så vondt!

Derfor må vi prøve å tenke litt på hva vi sier til hverandre! Eller hva vi skriver på sosiale medier! Husk at ord som er sagt eller skrevet, blir som hårskummet. Vi får ikke tatt det tilbake. Sagt er sagt og skrivd er skrivd. Det blir nesten som tatovering. Nesten umulig å fjerne!

MEN hva kan vi gjøre hvis vi har sagt, skrivd eller gjort noe vi angrer på?
Jo vi kan be om tilgivelse! Si unnskyld! Det er den eneste måten vi kan gjøre det godt igjen på. Da vil, ikke minst du sjøl få det bedre, men også den du sa det til. Det er superviktig at vi klarer å parkere sånne hendelser etter at det er skværet opp. Da må vi legge det bak oss og begynne på nytt med blanke ark!

Når Gud kan tilgi oss våre synder og feiltrinn, så må vi mennesker klare å tilgi hverandre! Jeg sier ikke at det er lett, men vi kan be Gud om hjelp!

Ha en fin dag alle skjønninger! Og husk å ta godt vare på barna, for de skal vare lenge!

Klem fra Bestemor Esther