Forfatter: Esther Ødemark

Før ferien, så kjente jeg nok litt på lite inspirasjon og kreativitet i forhold til bloggen. Jeg følte at jeg fikk lite tilbakemeldinger på det jeg postet, noe som gav meg usikkerhet om det var noe vits i å skulle fortsette å blogge. Jeg skrev noe om det på forige blogginnlegg, og da fikk jeg flere oppmuntrende tilbakemeldinger🤗👍🏼 Så tusen takk alle sammen!

Etter et par uker på camping i Stavern, kom jeg hjem og fant ei lita pakke i posten! Jeg ble helt målløs (og det skal mye til!) og rørt langt inni sjelen! En nydelig engel og en fantastisk hilsen fra ei som følger bloggen min! Det er sånt som varmer hjertet mitt, gir meg nytt mot og kjenner at jeg blir veldig takknemlig😄

Denne sommeren har jeg bevisst vært mye offline. Istedet for å være på nett har jeg lest bøker, strikket og vært ute i godværet!

Nå er hverdagen her og første arbeidsdag er unnagjort! Blir godt å komme i vanlige rutiner igjen, og tenke tilbake på en fantastisk fin sommerferie. Sola har stort sett skint på oss🌞, både i Stavern, i Bergen, hjemme og i Kroatia🌴🏖😎 Så da er batteriene ladet og kreativiteten og lysten til å fortsette å blogge på plass😉

Har du noen gang tenkt tanken: Her kunne jeg aldri i livet tenkt meg å bo? Eller: Hvordan er det å bo her? Eller: Åååh her må det være fint å bo?

Jeg får fort sånne tanker når jeg er på bilferie. Høye fjell på alle kanter er ikke et blivende sted for meg. Da får jeg pusteproblemer😁 Ja i allefall sånn periodisk piping i brystet…. Men hus og gårder er det jammen der også! Til og med på en smal flekk mellom jernbane og den trafikerte vegen er det noen som vil bo! Høyt opp i skråning og lier, langsmed fjorder og ved små idylliske vann og på steder «Der ingen skulle tru, at nokon kunne bu»😊

I alle små og store samfunn finner du glede, noen som gråter, duftende blomster, nedlagte postkontor, tomme banklokaler, musikk, dans, en katt som maler fordi noen gir den kjærlighet, kulurliv, bensinstasjon som selger mer pizza, pølser og boller enn drivstoff, klesvask, skrubbsår på kneet og fjorårets joggesko til halv pris.

Kjører du fort forbi, eller gjennom den lille bygda eller byen, så ser du det kanskje ikke. Men sakner du farten, stopper opp litt og ser deg rundt, så vil du få øye på mye. Kanskje til og med den lille bekken som sildrer forbi og gir liv og næring til blomster og dyr?

Sånn er det med livene våre også. Vi har så lett for å suse avgårde i full fart. Uten å sakne farten og kjenne etter. Den ene dagen tar den andre. Hvor er jeg i livet mitt? Hvordan har jeg det? Hva slags følelser har jeg? Hva er meningen med livet mitt? Er det lenge siden jeg gledet en annen? Eller er jeg så selvopptatt at det ikke er tid og rom for andre enn meg selv? Eller tenker jeg så mye på de rundt meg at jeg glemmer meg selv midt opp i alt mas og kjas?

Vi har vel alle opplevd gleder og store sorger i livet. Vi er sårbare. Plutselig kan noe uventet ramme oss. Vi må ta vare på hverandre. Gjøre som pingvinene. Blir de utsatt for fare, så får de minste og mest sårbare stå i midten og de sterkeste står der ytterst  i en ring og beskytter.

Mitt motto for bloggen er: Ta vare på barna for de skal vare lenge! La oss gjøre det. Ingen barn skal ha det vondt! Ser du et ensomt barn eller du vet at barnet ikke har det så greit, så tenk etter om det er noe du kan gjøre. Du finner masse tips til lek, konkurranser og hobby som ikke koster mye penger her på bloggen. Hvis bloggen min kan være til hjelp for noen så er den ikke forgjeves. Hvis du tipser andre om den, så gjør du meg en stor tjeneste! Det er nemlig ikke så lett å reklamere for den sjøl😁

Jeg ønsker dere alle strålende dager! Ta vare på deg sjøl, stopp litt opp og nyt sensommeren😎

Varme klemmer fra Bestemor Esther

Vi mennesker er som regel flokkdyr. Vi trives sammen med andre mennesker og føler oss fort ensomme og triste hvis vi er alene.

Hva slags type er du? Er du den som hater å skille deg ut? Går kledd i grått eller sort for ikke å stikke deg fram? Skjønner til enhver tid kleskodene for å forsvinne i mengden?

I vår var jeg på Hedmarktoppen folkehøyskole på 40 års reunion😆 Oj oj tiden går…. I skogkanten vokste det blåveis! Det husker jeg det gjorde for 40 år siden også, så de trives tydeligvis der! Det er lite blåveis her jeg bor,  og jeg syntes de er så utrolig vakre! Innimellom disse skjønne blå, så oppdaget jeg at noen skilte seg ut. De var hvite! Hvite blåveis, går det an da tenkte jeg. Det sier seg jo selv at blåveis må være blå!

Disse hvite blåveisene hadde tydeligvis en annen mening om det! Disse er skapt hvite. De andre er skapt blå. Så fantastisk at ikke alle er like? Mangfold er fint! Variasjon.

Jeg elsker farger og kler meg gjerne med fargerike klær. Det er ikke fordi jeg ønsker å bli lagt merke til, men fordi jeg liker farger. Det gir meg energi, og det trenger jeg😆

Gud har en plan med hver enkelt av oss. Vi er alle unike i Hans øyne! Våg å være den du er og ikke bare en kopi av alle andre. Husk at orginalen er mer verd enn en kopi.

Tenk på den hvite blåveisen. Den skilte seg ut, men du verden så vakker!

Nå har jeg hatt denne bloggen i 2,5 år. Det har vært opp og litt nedturer. Alt i alt så ser jeg at flere er innom bloggen. Men her sitter jeg og lurer da… Jeg får så lite tilbakemeldinger. Noen av dere er veldig flinke, og er grunnen til at jeg har holdt på!

Nå trenger jeg en pause, og tar sommerferie. Hvis DU ønsker at jeg skal fortsette til høsten, så blir jeg glad for tilbakemelding. Tar mer enn gjerne imot tips til forandringer. Jeg må vite at det er bruk for en sånn type blogg som dette.  Hvis ikke, så legger jeg den ned!

Jeg ønsker dere ALLE en kjempefin sommer med masse sol og varme🌞🌸🌾

Vi har fått fastplass for campingvogna i Stavern, så vi kommer til å kose oss der hver ledig stund!

Ta vare på deg sjøl og på hverandre! Vær den du er og husk du er helt unik!

Varmeste klemmer fra Bestemor Esther