Lag noe fint til barna!
Fjols til fjells?
Mange syntes nok at vi nordmenn er rare. Først fryser vi oss fordervet igjennom en lang vinter, måker snø, ramler på isen og ser fram til vår og fuglesang og at frost og snø tiner. Ja ikke for det, jeg liker vinteren også. Men når våren kommer og den første hestehoven titter fram som en liten sol i grøftekanten, da lengter jeg etter varme, grønne plener, lukt av engangsgrill og gjøken som galer!
Men så kommer PÅSKEN! Hva gjør vi da? Jo da pakker vi vinterklær, ski, solkrem for minusgrader og kjører opp til hytta! Mer snø og mer vinter! Var jeg ikke lei
vinteren likevel?
For min del er påskedagene en måte å si farvell til vinteren på. Vi har hatt noen fantastiske dager på hytta denne påsken! Det ble ikke skiturer, men mange turer på beina. Bålkos, soling i hytteveggen, masse kos med barnebarna, spill og god mat og selvsagt påskegudstjenesten på NRK 1. påskedag. Jeg bare må høre salmen: «Påskemorgen slukker sorgen». Kan vi ønske oss mer?
Er vi noen fjols som drar til fjells i påsken år etter år? De urbane som elsker bypåske, tørr asfalt under skoene og tidlig våronn i hagen syntes nok det.
Men vi nøt dagene på hytta så lenge vi kunne. Snøen lavet ned de to siste dagene, men da var det ekstra koselig å være inne å fyre på peisen, nyte glovarm kaffe og sjokolade!
Da vi kom hjem 2. påskedag så var snøen i hagen borte. Nå er det bare å finne fram rake, trillebår og rosesaksa. Kanskje på tide å fjerne fugleneket som Gubben satte opp julaften? Hmmm…
Sola skinner ute. Tror jammen jeg skal ta meg en sykkeltur med el-sykkelen min! Ut å sanse! Kjenne på våren. Hvitveisen blomstrer så fint her i Nannestad nå. Hvite tepper med blomster! La oss våkne til liv igjen. Jeg sykler en tur ned på gården og ser på nytt liv i fjøset til sønn, svigerdatter og barnebarn! Massevis av små lam har blitt født de siste dagene, så der er det liv! Fantastisk!
Vi har overlevd vinteren. La oss bare nyte våren! Rake plenen? Ikke idag, men i morgen! Trur eg….
Søtpotet i ny drakt…
Søtpoteten er kjempegod til både kjøtt og fisk! Pannen under er en blanding av søtpotet i skiver, sjampinjong, rødløk og grønnkål.
Jeg brukte 2 søtpoteter, en stor neve sopp, 1/2 rødløk og en stor neve grønnkål. Salt og pepper etter smak. Mengden av grønnsaker må du tilpasse til ditt behov🤗
Start med å vaske, skrelle og skjære søtpotetene i tynne skiver. Max 1/2 cm tykke. Jeg steker de i smør og olje først på den ene siden og deretter snu de. Stek et lag i pannen om gangen, så er du sikker på at alle blir stekt. Legg de over på et fat etterhvert. Så steker du soppen og deretter løken som er hakket. Legg alt tilbake i pannen og tilsett grønnkål. Ha på salt og pepper og la det surre sammen noen minutter. Vend og snu litt på grønnsakene så alt blir gjennomvarmt og grønnkålen faller sammen.
GODE PÅSKEDAGER!
Uansett om du skal jobbe, ha fri, være hjemme eller dra på hytta, så ønsker jeg dere alle en riktig god påske🐥🐣 La god mat, godis, appelsiner, bøker, spill, kryssord og ski eller småsko forme dagene!
Varme påskeklemmer fra Bestemor Esther og hyttas søteste PIP🐥
Andakt for de minste…
Det var en gang en hønemor med åtte gule små,
som spankulerte buret rundt og lærte seg å gå.
Den minste av de åtte, en liten vilter fyr,
han ville ut i verden og gå på evevntyr.
Men hønsemamma kaklet: ”Nei,nå må du være snill,
For verden den er farlig, det er lett å gå seg vill.”
Og kyllingen han tidde, men da det var blitt kveld
og mamma’n hadde sovnet så gikk han likevel.
Han smøg seg gjennom nettingen, og vips så var han vekk.
Og natta var så bekkasvart, men han var veldig kjekk.
Han løp så fort han kunne igjennom mange land.
Men så var han uheldig og plumpa i et vann.
Ved stranda lå et rødmalt hus, der listet han seg inn,
og satte seg forsiktig ned og tørket vingen sin.
Så fløy han inn i skogen imellom høye trær
og ramla i no’ kaldt no som lå og lurte der.
De fant han dagen etterpå, da lå han helt forskremt
i en av fars kalosjer, den som Passopp hadde gjemt.
Og sjøen der han plumpa det var en skål med vann.
Og huset der han hvilte var Karis lekespann.
Og skogen var en grøftekant og veien va’ke lang.
Den strakte seg fra buret bort til mammas tørkestang.
Det synes du er lite fordi du er så svær,
men det er mer enn langt nok for den som liten er.
(Alf Prøysen)
Denne søte sangen er enkel å bruke som en liten andakt for de minste barna. Her er det mange ting barna lett kan kjenne seg igjen i. Jeg startet den lille andaktstunden på Knutepunktet med å vise filmen på storskjerm. Jeg sa at det var lurt å følge godt med fordi jeg kom til å stille noen spørsmål etterpå:)
Hvor mange kyllinger hadde hønemor? Lett spørsmål! Alle hadde fått med seg det!
Det var noen søte små kyllinger! Hønemamma lærte dem at de skulle følge etter henne. Det var fordi ingen skulle gå seg bort og at mammaen skulle passe på de søte barna sine så det ikke skulle hende de noe vondt.
«Var alle kyllingene lydige og gjorde som hønemamma sa?»
Barna: «Den minste kyllingen prøvde å stikke av!»
«Hva skjedde da?»
«Hønemamma dro den i halestjerten inn i buret igjen!»
«Men husker dere hva som skjedde da hønemor og kyllingene hadde sovnet?»
«Da rømte den minste kyllingen!»
«Var det lurt da? Hvordan gikk det med den lille kyllingen? Hva følte den der den gikk helt alene uten noen til å passe på seg? Var den glad og tenkte: Yes, nå er jeg endelig fri! Nå kan jeg velge sjøl hva jeg vil gjøre! Det var så kjedelig å bare være i buret sammen med hønemamma og kyllingsøsknene mine! Nei. jeg vil være fri og gjøre akkurat det jeg vil sjøl!»
Å som den lille kyllingen likte friheten! Men det var så mørkt. Sola var borte. Kyllingen begynte å riste og skjelve litt. Den visste ikke om det var fordi det var kaldt eller om det var fordi den var redd…
Nå husket den lille kyllingen hva hønsemamma hadde sagt dagen før: At verden kunne være farlig for lille kylling og at det var lett å gå seg vill. Men han ville ikke tenke på det nå. Han løp så fort han kunne på de små, tynne bena sine.
Plask! Der falt han i en dam! Uff nå ble han våt.
«Husker dere hva som lå ved stranden?» Ja et rødt lite hus! Der satt han og tørket vingen sin. Så løp han inn i skogen imellom høye trær og ramlet inn i en kalosje! Det er en støvelsko. Hva tror dere den lille kyllingen tenkte der han lå?
Hadde han det trygt og koselig?
Tenkte han på de hjemme som lå og sov så trygt sammen med hønemamma?
Dagen etter hørte han en lyd. «Husker dere hvem som kom? Ja det var hunden. Hva het han?» «Han het Passop!» (Utrolig hva de små får med seg:))
Og så kom det en gutt eller en jente som tok den lille kyllingen i hendene sine og bar den hjem til hønemor og de andre kyllingene i hønsegården.
«Hva gjorde hønemor da han kom hjem?»
«Ja først så hun sint ut, men det var kanskje fordi hun hadde vært redd for den lille kyllingen sin. Men så ser vi hvor glad hun ble. Hun gir den lille rømlingen sin en god klem for å vise hvor glad hun var fordi han kom tilbake! Hun var jo der for å beskytte de små barna sine.»
Vet dere hva?
Sånn er Gud også. Han ønsker at vi skal være barna hans. Han vil beskytte oss akkurat som hønemor ønsket å beskytte kyllingene sine. Han tilgir oss når vi gjør noe dumt. Det er fordi han er så glad i oss! Han vil oss alt godt.
Jeg viste filmen en gang til.