Etter først å ha tråkket rundt på Ikea, for deretter innom Maxbo for å kjøpe tapet og maling, kjente jeg på meg at jeg var sliten i både kropp og sjel! Gledet meg til å komme hjem, sette på Moccamasteren og nyte en rykende varm kaffekopp mens jeg skulle lene meg bakover og nyte stillheten!
Da jeg begynte å kjøre hjemover, fikk jeg en sterk tanke. Tanken sa at jeg skulle dra innom en bruktbutikk i nærheten!
Nei, sa jeg til meg sjøl. Jeg trenger ingenting, for jeg har mer enn nok av alt! Av en eller annen grunn, så ga ikke tanken seg og jeg følte jeg ble styrt bort til bruktbutikken. Jeg husker til og med at jeg tenkte at: Ja, ja, jeg kan jo gå fort inn og ut igjen med det samme….
Da jeg parkerte bilen, fikk jeg se en dame som jeg har hilst på før og snakket litt med. Hun skulle også inn på bruktbutikken. Vi pratet litt, og så fortalte hun meg at datteren på 12 år skulle på leirskole om 2 uker. Nå var denne moren på utkikk etter en billig turbukse til datteren sin. Hun fant ingen bukse i denne butikken. Hun fortalte litt om hvor fortvilet hun var. Datteren hadde fått liste fra skolen over ting de måtte ha med på leiren.
Denne familien var i en sårbar situasjon. De hadde ingen penger til overs for å kjøpe alt hun trengte. Det var fjellsko, turbukse, varm genser, ullplagg, ridebukse, ridestøvler, ryggsekk osv…
Da hun gikk, ønsket jeg henne lykke til og at hun måtte ha en god dag!
En god dag? Hvordan kunne jeg si noe sånt? Til en mamma som prøvde å skjule fortvilelsen hun følte?
Da jeg kom hjem den dagen, fikk jeg noe å tenke på. Jeg la ut på Facebook, et innlegg om en familie og hva de trengte av hjelp, fordi datteren skulle på leirskole og de hadde så dårlig med penger til dette. Responsen lot ikke vente på seg!
Dette var på mandag, og onsdag kveld hadde vi fått samlet inn ALT denne jenta trengte! Ja til og med mye mer enn det som stod på lista!
Både kjente og ukjente meldte meg! Ei hadde nye, fine ridestøvler, ei hadde ridebukse, fine jakker, ny fin ullgenser, ullundertøy, nesten nye fjellstøvler, regnbukse, fine gensere, turbukse, joggesko, rollerblades, sjokolade, rett i koppen, ny toalettmappe, toalettsaker og penger- tilsammen 3000,- kroner!!! Jeg har sikkert glemt noe, men alt er overlevert til dem!
Alt gitt av fantastiske, nydelige mennesker som har vært med på å gjøre en forskjell for en hel familie! Jeg måtte klype meg i armen og tørke gledestårer disse dagene!
I ettertid skjønner jeg at det måtte være en mening med den tanken jeg fikk. Jeg er ganske sikker på at det var Gud som gav meg den tanken. Jeg følte jeg ble styrt bort til den butikken.
Jeg skriver ikke dette for å rose meg sjøl på noen måte. Men for å vise hvor mye glede det førte med seg, både for de som gav og for de som mottok!
På torsdagen kom foreldrene for å hente tingene. (Datteren måtte være hjemme å lese på prøve). De var så spente, for jeg hadde fortalt litt på melding. Dere skulle vært til stede og sett den reaksjonen! De gråt og lo om hverandre.
Da fortalte moren meg at den dagen hun traff meg, så hadde hun føst stått på parkeringsplassen utenfor en Fretex butikk og bedt til Gud. Gud, nå må du hjelpe meg! Du ser alt dette jenta mi trenger, og vi har nesten ingen penger! Jeg stoler på deg, at du hjelper oss i denne vanskelige situasjonen…
Hun fant ingen turbukse på Fretex. Hun dro deretter til en annen liknende butikk, men der fantes det heller ingen turbukse. Videre dro hun til den bruktbutikken hvor vi møttes. Hun fant ikke turbukse der heller. Jeg skjønner godt hvor fortvilet og oppgitt hun må ha følt seg.
Foreldrene satt og tok fram det ene etter det andre av flotte klær og sko! «Å dette kommer hun til å like, den blir hun fin i, se på dette!» De lo og gråt gledestårer, og viste en kjempetakknemlighet!
En familie hadde gitt en rosa, fin gavepose med silkepapir på toppen! Moren tok tingene forsiktig opp. Jeg så tårer som rant nedover kinnene hennes. Så sier hun: «Esther! Jenta mi spurte meg til morgenen idag.» «Mamma, kan du ikke vær så snill å kjøpe en svart singlet til meg?»
I posen lå en nydelig toalettveske med innhold, en kjempefin ny genser, kosesokker og en svart singlet! Må si det var en sterk opplevelse!
Jeg snakket med de dagen etter, og de fortalte om en jente som var helt ellevill av glede! Alle klær og sko ble prøvd og lagt pent utover! Så og si alt passet!
Moren har bedt meg takke dere alle som har husket på dem og fortelle hvor evig takknemlige de er! Dere har vært med og gitt poser fulle av kjærlighet!
TUSEN, TUSEN TAKK, på vegne av en glad familie!
Tegn en trampoline under bretten på håndflaten din og en strektegning av et menneske over bretten/ bøyen. Når du bøyer hånden din sånn som bildet viser, så hopper mennesket opp og ned, opp og ned, opp og ned! Hihi:))
Jeg elsker høsten! Alle de fantastiske fargene som minner om flammene i et bål og omkranset av et fargespekter som kan ta pusten fra en stakkar 😉
For lenge siden levde det en vis mann i Egypt som het Zun-Nun. En dag fikk han besøk av en ung mann som spurte: «Mester, jeg forstår ikke hvorfor mennesker som deg kler seg så enkelt. Er det ikke viktig å presentere seg så pent og ordentlig som mulig?»
Hvor lett har vi ikke for å dømme andre mennesker utfra det vi ser? Vi ser på den ytre fasaden. Akkurat som folk på markedet så på den kostbare ringen. Den så møkkete ut. De overså skjønnheten og verdien…
Her er teksten på den fine sangen som Tormod er så glad i. Den kan også høres på Spotify.
