Stikkord: Andakt

Publisert

Palmesøndag! Andakt for barn

Jesus reiser til Jerusalem 

Jesus ville til Jerusalem for å feire påske sammen med disiplene sine.image

Når han kom til Oljeberget, stanset han og sa til to av dem:

Jeg trenger et esel! Gå inn i byen. Der skal dere finne en eselfole som står bundet og som ingen har ridd på før. Løs den og ta den med hit til meg!

Unnskyld, men skal vi stjele et dyr?

Jesus svarte: hvis noen spør, skal dere svare: Herren har bruk for den!

Disiplene forstod ikke noe, men dro inn til byen og der fant de en eselfole som stod bundet til et tre. De løsnet opp tauet, men akkurat da de skulle trekke eselet med seg, hørte de bondens stemme. Hei der, hvor har dere tenkt dere med eselet mitt?

Da svarte disiplene det som Jesus hadde sagt: Herren har bruk for det, men vil sende det tilbake etterpå!

Jasså, svarte bonden og nikket. Da er det i orden!

Hva tror dere eselfolen tenkte når den stod bundet til det treet? Kanskje den tenkte at det er såå kjedelig å stå bundet fast til dette treet her. Mamma og pappaesel fikk bli med på markedet i dag, men jeg fikk ikke lov å bli med. De sier at jeg må vente til jeg blir stor. At jeg må lære masse regler først. Jeg må lære å oppføre meg ordentlig. Jeg er visst alt for vill og nysgjerrig. Æsj, jeg skulle ønske at noen hadde bruk for lille meg. Men her står jeg med et tykt grått tau rundt halsen. Bundet fast til et digert tre. De store eslene lo av meg og ertet meg fordi jeg ikke fikk lov å bli med på markedet i dag. Haha knegget de mens de stolt gikk forbi meg. Ingen kan visst bruke lille ville, nysgjerrige og ubrukelige meg… Men, men hva skjer a??? Nå kom det to sterke menn som løsnet tauet fra treet, og de forteller bonden at Herren har bruk for meg!

Hvilken Herre er det som har bruk for en som meg, tenkte det lille eselet. Ingen har lært meg lover og regler enda. Alle sier at jeg er for liten eller for ung. Men her er det en Herre som har bruk for meg! Jippi og masse gode knegg! Herren har bruk for meg! Yes!!!

Den Herren som hadde bruk for det lille eselet, det var Jesus! Han bryr seg nemlig om de som ingen andre bryr seg om. Han stolte på det lille eselet selv om det ikke kunne så mange regler og sånt!

Da Jesus så eselet, så satt han seg på det og red inn i Jerusalem. Når menneskene oppdaget hvem som kom ridende, så samlet folk seg sammen og begynte å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort!

Det lille eselet følte seg plutselig så stolt! Tenk at jeg kan bære selveste Jesus! Jeg håper at alle esler i hele verden kan se meg nå! Jeg er viktig for Jesus. Han stoler på meg og har bruk for meg! Hiihaaa!!! Knegget han og løftet bakbeina så Jesus holdt på å falle av!

Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren! Jublet de. Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!

Folk la palmegreiner og kappene sine på vegen der Jesus red, og mange vinket med palmeblader!

Jesus kommer, Jesus kommer! Lød det i gatene. En gammel kone lurte på hva som skjedde. Vår nye konge er på veg, sa en mann begeistret. Det er Guds sønn, han som helbreder syke, hjelper de fattige og vekker de døde til live igjen! Andre ropte at Jesus skulle befri jødene fra de slemme romerne.

Bli med! Ropte folk i munnen på hverandre og viftet med palmebladene sine.

Da Jesus kom fram til tempelet, så gikk det ikke så bra. Prestene var rasende på Jesus og de skjelte han ut. Disiplene dine sier at du er Israels konge! Be dem å holde opp med å si sånt tull med en gang! Men Jesus svarte: det kan jeg ikke.

Tenk at Jesus kaller seg for Guds sønn, sa jødenes ledere sinte til hverandre. Hva skal vi gjøre med han?

Vi dreper han, nå med en gang! Ropte en prest og slo hardt i bordet. Å nei, det går ikke sa en annen. Vi risikerer at folk blir rasende! Skal man drepe Jesus, må man være lur som en rev!

Mens de la skumle planer, banket det plutselig hardt på den store døren til tempelet. Det var Judas, en av Jesu beste venner.

Hva vil dere gi meg hvis jeg hjelper dere med å fange Jesus? Du kan få 30 ekte sølvpenger, svarte en av prestene. Avtale, svarte Judas. Med en stor pose penger i hånden gikk han hjem. Nå ventet han på det rette øyeblikket for å lure Jesus.

Fortsettelse følger!

Publisert

Trøstens ord💝

Trykk på linken under og ta til deg disse trøstende ord i en vanskelig tid!

https://www.facebook.com/100008924025170/posts/2244986842475428/

Trenger du noen trøstens ord idag? Jeg har fått tillatelse til å dele denne fine og oppmuntrende andakten av Sunniva Gylver. Den traff meg rett i hjertet. Og få sitte hjemmet sin egen stue og motta velsignelsen, ja det er påfyll av styrke og mot.
Vi går vel alle mer eller mindre med en klump i magen. En klump sammensatt av frykt, ensomhet, angst og uro. Da er det så godt å bli minnet på at vi har en med oss, som er større enn oss selv. Gud er med oss i medgang og i motgang.

Dagens lille lyspunkt😋
Publisert

Ord… Andakt for barn og ungdom

ORD….
Ord kan være så mangt. Jeg har alltid hørt at det er en grunn for at vi mennesker er født med to ører og kun en munn! Kanskje det er sånn fordi vi bør lytte dobbelt så mye som vi snakker?

Tale er sølv og tie er gull, sier et ordtak. Personlig så skravler jeg fælt. 😉 Tar meg i det gang på gang. Prøver å jobbe med saken, men det ikke alltid like lett. Jeg kan også (faktisk) være stille. Jeg har dager hvor jeg kanskje tenker mye eller grubler. Er i en boble på en måte. Litt i min egen verden. De dagene kan jeg kjenne på at taushet kan være godt. Det kan også føre til gode samtaler med de rundt meg.

Dagens tanker kan brukes som en andakt eller en samtalestund for barn og ungdom. Jeg er aktivt med på Knutepunktet på Evangeliehuset Romerike. Der samles barn fra 2-13 år annen hver onsdag. 35-50 barn pluss mange foreldre gjør kvelden fantastisk! Vi har alltid en felles start, for deretter å dele gruppa etter alder og aktiviteter.

For en stund siden skulle jeg ha andakt for de eldste barna, dvs fra 2. klasse og oppover. Da samlet jeg gjengen i peisestua. Vi satt i en ring og hadde stearinlys og kun litt elektrisk lys på. God atmosfære og stemning.

Jeg hadde med en flaske med hårskum og en tallerken. Så begynte en samtale om dette med ord. Hvordan snakker jeg med dem rundt meg? Hvordan reagerer du hvis jeg kommer bort til deg og sier:  «Så fin du er på håret!» eller noen forteller deg at du er flink til å tegne, synge, eller gå fort på ski? Dette er noe alle barn kjenner seg igjen i. Mange ble med i samtalen rundt bordet og samtlige mente at dette ga gode følelser.

Men hvordan kjennes det når en kommer bort til deg og sier noe stygt? Hva slags følelser kjenner vi på da? Vi blir såret og lei oss. Får lyst til å gråte.

Eller, hvis du har fått den nye jakka du så lenge har ønsket deg, og ingen kommenterer det. Eller du har vært hos frisøren og ingen sier at du er fin! Hmmm… Her blir det mangel på ord som kan såre!
Jeg tok fram flaska med hårskum og ristet den. Så trykte jeg og ut kom det en haug med skum. Barna var stille og fulgte med. Hva skjedde så? jo, hårskummet vokste. Haugen ble større og større. Jeg spurte en av gutta om han kunne hjelpe meg litt. Jada det ville han. Jeg ba han om å ta alt skummet inn i flaska igjen! Jeg angret nemlig på at jeg hadde sprutet det ut. Heldigvis så prøvde han å få det til, men han og vi forsto jo at det var helt umulig!

Vi fikk en god samtale der. Dette forteller oss at skummet som kom ut av flasken, kan sammenlignes med ord. Det vi sier blir ofte litt forstørret. Sier vi noe positivt, kan det føles så uendelig godt! Du vil huske det som noe godt i lang tid!

Sånn er det med negative ord også! Sårende, krenkende ord blir forstørret i hodet på mottakeren. Tenk så vondt det er å bli mobbet eller ertet. Det er som en fiskekrok som har satt seg fast i hjertet. Det gjør bare så vondt!

Derfor må vi prøve å tenke litt på hva vi sier til hverandre! Eller hva vi skriver på sosiale medier! Husk at ord som er sagt eller skrevet, blir som hårskummet. Vi får ikke tatt det tilbake. Sagt er sagt og skrivd er skrivd. Det blir nesten som tatovering. Nesten umulig å fjerne!

MEN hva kan vi gjøre hvis vi har sagt, skrivd eller gjort noe vi angrer på?
Jo vi kan be om tilgivelse! Si unnskyld! Det er den eneste måten vi kan gjøre det godt igjen på. Da vil, ikke minst du sjøl få det bedre, men også den du sa det til. Det er superviktig at vi klarer å parkere sånne hendelser etter at det er skværet opp. Da må vi legge det bak oss og begynne på nytt med blanke ark!

Når Gud kan tilgi oss våre synder og feiltrinn, så må vi mennesker klare å tilgi hverandre! Jeg sier ikke at det er lett, men vi kan be Gud om hjelp!

Ha en fin dag alle skjønninger! Og husk å ta godt vare på barna, for de skal vare lenge!

Klem fra Bestemor Esther

Publisert

Andakt for de minste…

Det var en gang en hønemor med åtte gule små,
som spankulerte buret rundt og lærte seg å gå.
Den minste av de åtte, en liten vilter fyr,
han ville ut i verden og gå på evevntyr.

Men hønsemamma kaklet: ”Nei,nå må du være snill,
For verden den er farlig, det er lett å gå seg vill.”
Og kyllingen han tidde, men da det var blitt kveld
og mamma’n hadde sovnet så gikk han likevel.

Han smøg seg gjennom nettingen, og vips så var han vekk.
Og natta var så bekkasvart, men han var veldig kjekk.
Han løp så fort han kunne igjennom mange land.
Men så var han uheldig og plumpa i et vann.

Ved stranda lå et rødmalt hus, der listet han seg inn,
og satte seg forsiktig ned og tørket vingen sin.
Så fløy han inn i skogen imellom høye trær
og ramla i no’ kaldt no som lå og lurte der.

De fant han dagen etterpå, da lå han helt forskremt
i en av fars kalosjer, den som Passopp hadde gjemt.
Og sjøen der han plumpa det var en skål med vann.
Og huset der han hvilte var Karis lekespann.

Og skogen var en grøftekant og veien va’ke lang.
Den strakte seg fra buret bort til mammas tørkestang.
Det synes du er lite fordi du er så svær,
men det er mer enn langt nok for den som liten er.
(Alf Prøysen)

Denne søte sangen er enkel å bruke som en liten andakt for de minste barna. Her er det mange ting barna lett kan kjenne seg igjen i. Jeg startet den lille andaktstunden på Knutepunktet med å vise filmen på storskjerm. Jeg sa at det var lurt å følge godt med fordi jeg kom til å stille noen spørsmål etterpå:)

Hvor mange kyllinger hadde hønemor? Lett spørsmål! Alle hadde fått med seg det!
Det var noen søte små kyllinger! Hønemamma lærte dem at de skulle følge etter henne. Det var fordi ingen skulle gå seg bort og at mammaen skulle passe på de søte barna sine så det ikke skulle hende de noe vondt.

«Var alle kyllingene lydige og gjorde som hønemamma sa?»
Barna: «Den minste kyllingen prøvde å stikke av!»
«Hva skjedde da?»
«Hønemamma dro den i halestjerten inn i buret igjen!»
«Men husker dere hva som skjedde da hønemor og kyllingene hadde sovnet?»
«Da rømte den minste kyllingen!»

«Var det lurt da? Hvordan gikk det med den lille kyllingen? Hva følte den der den gikk helt alene uten noen til å passe på seg? Var den glad og tenkte: Yes, nå er jeg endelig fri! Nå kan jeg velge sjøl hva jeg vil gjøre! Det var så kjedelig å bare være i buret sammen med hønemamma og kyllingsøsknene mine! Nei. jeg vil være fri og gjøre akkurat det jeg vil sjøl!»

Å som den lille kyllingen likte friheten! Men det var så mørkt. Sola var borte. Kyllingen begynte å riste og skjelve litt. Den visste ikke om det var fordi det var kaldt eller om det var fordi den var redd…

Nå husket den lille kyllingen hva hønsemamma hadde sagt dagen før: At verden kunne være farlig for lille kylling og at det var lett å gå seg vill. Men han ville ikke tenke på det nå. Han løp så fort han kunne på de små, tynne bena sine.

Plask! Der falt han i en dam! Uff nå ble han våt.
«Husker dere hva som lå ved stranden?» Ja et rødt lite hus! Der satt han og tørket vingen sin. Så løp han inn i skogen imellom høye trær og ramlet inn i en kalosje! Det er en støvelsko. Hva tror dere den lille kyllingen tenkte der han lå?
Hadde han det trygt og koselig?
Tenkte han på de hjemme som lå og sov så trygt sammen med hønemamma?

Dagen etter hørte han en lyd. «Husker dere hvem som kom? Ja det var hunden. Hva het han?»  «Han het Passop!» (Utrolig hva de små får med seg:))

Og så kom det en gutt eller en jente som tok den lille kyllingen i hendene sine og bar den hjem til hønemor og de andre kyllingene i hønsegården.

«Hva gjorde hønemor da han kom hjem?»
«Ja først så hun sint ut, men det var kanskje fordi hun hadde vært redd for den lille kyllingen sin. Men så ser vi hvor glad hun ble. Hun gir den lille rømlingen sin en god klem for å vise hvor glad hun var fordi han kom tilbake! Hun var jo der for å beskytte de små barna sine.»

Vet dere hva?
Sånn er Gud også. Han ønsker at vi skal være barna hans. Han vil beskytte oss akkurat som hønemor ønsket å beskytte kyllingene sine. Han tilgir oss når vi gjør noe dumt. Det er fordi han er så glad i oss! Han vil oss alt godt.

Jeg viste filmen en gang til.