Kategori: Andakt

Publisert

Hvil deg litt

Det er mandag morgen. Ute skinner solen på høstgule blader som virvler rundt i vinden. . Jeg hører svak flydur fra Gardermoen, ellers er det stille. Jeg koser meg med kaffekoppen. Tar en slurk mens jeg får noen tanker. Tanker jeg får lyst å dele med deg.

En kaffekopp. Hvor mye veier den tro? Mens jeg funderer på det, så henter jeg kjøkkenvekten og veier koppen. 364gram. Lett som en plett.
Dersom jeg sitter og holder denne kaffekoppen i et minutt, så går det helt fint. Men hva om jeg måtte holde den i en time uten å kunne sette den fra meg? Hva ville ha skjedd da? Antagelig ville jeg blitt sliten i armen, og kanskje den hadde verket? Men hva om jeg måtte ha holdt kaffekoppen en hel dag? Hadde jeg klart det? Koppen veier like mye hele tiden, men jo lengre jeg holder på den, jo tyngre blir den. Iallfall føles det sånn.

Hvil deg litt…

Hvis vi går rundt og bærer på byrdene våre hele tiden, så blir de før eller senere så tunge at vi ikke klarer å bære dem lenger. Vi har vel alle noen byrder vi drasser på. Vi kan så fort bli overmannet av byrden, dersom vi ikke klarer å legge den fra oss av og til. Har du stort arbeidspress og tar med jobben hjem hver dag, så blir du sliten. Du kan også bli syk av det.
Kan du aldri slappe av og nyte en stund fordi du bekymrer deg for en syk pårørende eller en venn som trenger din hjelp? Må du alltid rydde og vaske og ha alt på stell før du setter deg ned og slapper av? Noe som kanskje medfører at du ikke rakk det idag heller? Går du rundt og er livredd for å bli smittet av covid 19? Kjenner du på at denne «børa» er blitt for tung og svær?

En tur i det fri kan virke avstressende

Tilbake til kaffekoppen. Det er så viktig at vi uansett hva slags byrder vi bærer på, så sett dem ned litt. Hvil deg en stund før du fortsetter! Da vil vi kjenne at byrden kanskje har blitt lettere og vi har fått litt mer energi.
I bibelen står det at vi kan kaste alle våre bekymringer på Ham, for han har omsorg for oss. Ordet KASTE passer bra her! For når vi kaster noe, så kvitter vi oss med det. Kanskje lettere sagt enn gjort, men uansett. Hvil tankene og ta en pause.
Strever du og har du mye å bære på? Kom til Meg, og Jeg vil gi dere hvile sier Jesus.

Lytt til sangen jeg har lagt en link til under her. Jeg har fått tillatelse til å dele den. Hans Inge Fagervik har utrolig mange fine sanger.

Jeg ønsker dere alle gode dager!
Varme klemmer fra Bestemor Esther💖🤗

Her er et av barnebarna våre, vesle Tinde. Helt uten bekymringer sitter hun og ser på de fine blomstene. Vi har noe å lære av barna💖 Være i øyeblikket!
Publisert

Uansett hva som skjer i livet ditt, så kan du begynne på nytt…

Se på dette bildet. Stopp opp litt. Hva forteller bildet? Gjør du deg noen tanker?

Det første jeg tenker er at her har det virkelig stått et digert tre! Ganske sikkert et høyt, flott tre med masse greiner og blad. Et tre som ruvet høyt og som alle la merke til. Røttene syntes ikke, men med litt kunnskap om trær så vet vi at uten solide røtter, ville dette store treet ha veltet lenge før det var blitt så stort.
Kan det ha råtnet på rot? For meg ser det ikke sånn ut. Det ser ut som kjernen er «hel ved».

Det er tydelige spor som viser at noen har saget ned det store treet. Det er umulig å telle åringene her på bildet, men det må være et gammelt tre.
Jeg lurer på: Hvorfor ble det kappet ned? Stod det i veien for noen? Tok det næring i fra andre planter? Tenkte den som kappet ned treet, at det kanskje var fugler som hadde redet sitt i nettop dette treet? At treet ga skygge for noen på varme dager? At det store treet tok av for storm og blest? Trenger vi ikke disse trærne som har stått der i både storm og stille?

Vi mennesker kan sammenlignes med trærne på noen områder. Det finnes slanke, høyvokste trær, andre har tykke stammer, små og store, noen skjøre og andre seige og overlever i en liten fjellsprekk. Noen er skeive og noen ser vi tydelig har knekt, men likevel reist seg igjen. Noen arter tåler tørke mens andre trenger mye vann. Likevel er det en fellesnevner her. Alle levende planter må ha lys, vann og varme.

Tilbake til bildet. Den personen som kappet ned det store treet, tenkte sikkert at nå er jobben gjort. Jeg lurer på om den personen kunne forestilt seg at det skulle vokse opp et nytt tre her? En flott liten bjørk med masse grønne blader vokser opp av den gamle stubben fra det store treet. Nytt liv.
I helgen fikk jeg med meg hva to kjendiser kunne fortelle om livene sine. Både Christine Koht og Aleksander Rybak stod fram på TV og fortalte om hvor vanskelig livet hadde vært. Det å skulle prestere 100% til enhver tid. Hardt arbeidspress. Dette medførte at de trengte noe som kunne gi de ekstra energi! Sånn at de kunne yte mer… Men det de opplevde var en falsk virkelighet og rus, som jaget dem etter jakten på mer! Etter en tid forstod de at de var på farlige veier. De tok imot hjelp og gikk videre…

Vi mennesker er sårbare. Vi tror nok at vi er sterkere enn vi er, og ja. Noen ganger er vi det, men ikke over tid. Det er ikke på noen måte et nederlag å be om hjelp. Heller tvert imot. Mange har det tøft. Noen ganger kan man føle seg knekt. Kanskje føler du at noen har «kappet ned treet» ditt? Du føler mislykkethet og oppgitthet? Har lyst til å gi opp. Ikke glem at du har en hjelper! Gud kan hjelpe i alle situasjoner. Det er tider man kan kjenne seg forlatt av både mennesker og Gud, men Han er der. Han går ved vår side bestandig.

Jesaja 49:15-16

Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.


Uansett hva som skjer i livet ditt, så kan du begynne på nytt!

Jeg ønsker dere alle en fantastisk fin dag! Varme klemmer fra Bestemor Esther🍁🍂🌾🌻

Noen ganger er det lurt å bøye oss ned for å oppdage skjønnheten🤗💖


Publisert

Trøstens ord💝

Trykk på linken under og ta til deg disse trøstende ord i en vanskelig tid!

https://www.facebook.com/100008924025170/posts/2244986842475428/

Trenger du noen trøstens ord idag? Jeg har fått tillatelse til å dele denne fine og oppmuntrende andakten av Sunniva Gylver. Den traff meg rett i hjertet. Og få sitte hjemmet sin egen stue og motta velsignelsen, ja det er påfyll av styrke og mot.
Vi går vel alle mer eller mindre med en klump i magen. En klump sammensatt av frykt, ensomhet, angst og uro. Da er det så godt å bli minnet på at vi har en med oss, som er større enn oss selv. Gud er med oss i medgang og i motgang.

Dagens lille lyspunkt😋
Publisert

Vakker historie med en så vanskelig start!

Det er jul🎄🌟🎁🎶

Hvordan har du det? Kjenner du på at innspurten til julehøytiden har tatt litt på? Eller har du klart å slappe av og nyte desember?  Selv er jeg nok i den første kategori, liker tradisjoner og styrer på🙈 Nå er gjesterommene fylt opp og kl 06:30 idag kom to små nissegutter på 3,5 år, lys våkne inn til Bestemor og Bestefar og proklamerte at «NÅ ER DET JUL!» 

Jeg har tenkt mye på den unge jenta Maria, som bar fram dette Jesusbarnet som faktisk gjorde en forskjell i verden. Tenk så utrolig vanskelig det måtte være for henne, som ikke var gift. For en skam det var på den tiden. Men hun hadde fått med seg en viktig hilsen fra Gud. «Frykt ikke Maria». Han visste at det ville bli vanskelig for henne, men han ville gi styrke og mot. Vær ikke redd!  Jeg er med deg!

La oss idag ta med oss den samme hilsen! Et løfte fra vår Gud! Frykt ikke! Likevel er det så lett at vi kan kjenne på både frykt, tvil, fortvilelse osv. Kanskje det er derfor disse ordene «Frykt ikke» står skrevet 365 ganger i Bibelen? Det er en gang for hver dag i et år! 

Maria hadde det sikkert veldig vanskelig da hun gikk gravid. Tenk på den lange reisen hun og Josef måtte ta. En reise på ca 10 mil til fots med et esel som hjelp. Så strevsomt og tøft. Kanskje var det påkjenningen som satte i gang fødselen? I tillegg fikk de kun en stall til fødehus! Hadde ikke Guds sønn fortjent noe bedre? 

I ettertid ser vi sammenhengen. Hyrdene på marken var de som aller først fikk beskjed om at barnet var født! Den gang var hyrder de laveste på rangstigen. De hadde ikke stemmerett en gang. 
Vise menn fra Østen, fant det ut ved å studere stjerner. De besøkte også barnet i stallen. 
Dette er bevis på at Jesus er for alle mennesker!  Både for rike og fattige. Hadde han blitt født på et slott, kunne ikke hyrdene kommet inn og sett barnet!  De ville ikke fått adgang. Derfor ble barnet født på et sted som alle kunne komme inn! 

La oss ta en tur inn i stallen i tankene våre idag. Tenke på at det som startet så vanskelig, ble til en vakker historie💖💕💖. Så, om du har det tøft og vanskelig, så kan ting skje. Det vonde kan bli til en vakker historie i livet ditt også!

La oss takke Gud for at Jesus kom. Han er Frelseren vår! Ikke alle tror på dette. Det er selvsagt en privatsak. Likevel må det ha skjedd noe den dagen, for vår tidsregning startet ved Jesu fødsel! 

Jeg ønsker dere alle en riktig god og koselig julehøytid🎄🌟🎁🎶

Tusen takk til dere alle som har fulgt bloggen min🤗 
Varme juleklemmer fra Bestemor Esther🥰❤️


Publisert

Lær av gåsa…

For verden er du kanskje bare

et menneske…

Men for et menneske

kan du være hele verden!

Hver eneste høst drar gjessene sørover til varmere strøk, og når vinteren er over kommer de tilbake igjen. Jeg blir alltid like fasinert når jeg ser dem flygende i V-formasjon og hører hvordan de skrikende og skvaldrende kommer seg avgårde.

Vet du egentlig hvor smarte de er som flyr på denne måten? Gjennom å fly i V-formasjon kan flokken fly 71% mer effektivt, enn om de skulle fly hver for seg!

Hver gås flakser med vingene, presser luften oppover og gjør det lettere for den fuglen som kommer bak. Hvis en gås kommer ut av formasjonen, så gjenopptar den plassen sin så fort som mulig. Det er for å dra nytte av oppdriften fra gåsen foran. 

Når den fremste fuglen, altså lederfuglen blir sliten, flytter den seg bakover i formasjonen, og en annen gås tar lederplass.

Gjessene lengre bak i formasjonen skriker for å oppmuntre de foran til å holde farten!

Hvis en gås blir skadet og ikke kan fly sammen med de andre, så forlater to andre gjess formasjonen for å hjelpe og beskytte den gåsen som er skadet. De bli værende sammen med den til den kan fly igjen eller er død.

Jeg skal vel ikke påstå at jeg har en veldig stor forkjærlighet for gjess, men du store min hvor mye vi kan lære av den! De har jammen skjønt mye! Ved at hver finner sin plass, så hjelper de hverandre! De kommer raskere fram til målet og de sparer på kreftene. De lar lederen få hvile seg litt i oppdriften fra de andre, mens en annen avløser lederen. De andre heier på de foran, de som ikke får like mye hjelp av oppdriften fordi de ligger fremst. 

Dersom en blir syk eller skadet, blir to andre automatisk med for å støtte og hjelpe! De har nok ikke tid til først å nedsette en komité, for deretter å stemme på hvem som skal bli med. Nei de har det nok i seg. Instinkt heter det kanskje. Jeg skulle ønske at vi mennesker hadde mer av sånne omsorgsfulle instinkt. 

Istedetfor ender ting ofte med krangling og dårlig stemning for oss mennesker. Hvis vi prøver å hjelpe de rundt oss, avlaste lederen vår og ikke minst stå sammen og spare på kreftene, ja da har vi kanskje lært litt av disse smarte fuglene! 😁😁😁

«Dum som en gås?» Nei sannelig er de fryktelig smarte, spør du meg!

Av og til tror vi at det vi gjør,

bare er en dråpe i havet.

Men havet ville vært mindre 

uten den dråpen… (Mor Teresa)