Jeg er så utrolig glad for at vi i år kan få feire nasjonaldagen med brask og bram🥰🇳🇴🎶🎉 Bunad og flagg er strøket, mat og kaker er på plass og vinduene er til og med pusset! Så nå slapper vi av og gleder oss til morgendagen, med barnetog og gjester på ettermiddagen🤗🌷🇳🇴🌿
Så heldige vi er som bor i Norge! Vi har virkelig grunn til å feire! Feire friheten og det vakre landet vårt🇳🇴❣️Jeg ønsker dere alle en fantastisk fin dag, uansett om du er alene hjemme eller ute i gatene og ser på barnetoget.
Varme klemmer fra Bestemor Esther🌿🇳🇴🇳🇴🇳🇴🌿
Jeg bare måtte innom Bøkeskogen og plukke med noen kvister, da vi kjørte gjennom Larvik på veg hjem fra campingen🤗🌿🇳🇴
Sommeren er over. Gradene kryper nedover og bladene på trærne skifter farge.🍁🍂🌾 Det er høst! En fin årstid syntes jeg🤗🍁🌻 Jeg håper sommeren var til glede med sine varme solstråler, og lyse kvelder med fuglekvitter, bading og lukten av grillmat😁 Jeg har virkelig kost meg masse i sommer☀️🌿🌸🌿
Fra Kyststien i Stavern
Men nå er høsten her! Er du en av de som spar opp poteter, gulrøtter og tømmer drivhus for alskens deiligheter?
Jeg skal ærlig innrømme at jeg faktisk ikke sådde en eneste ting i vår. Hverken grønnsaker eller blomster. Jeg kjøper blomster som jeg gleder meg over, og vi er så mye borte i sommerukene, så hvis jeg hadde sådd noe, så hadde nok veksten visnet før de hadde rukket å spire! «Før i tiden», da barna var små, sådde jeg massevis av grønnsaker og blomster. Det er stor stas når man kan gå ut i hagen å plukke grønnsaker, mens en kjenner duften av jord og vekster. Deretter lage deilige retter med egenproduserte råvarer. Det er helt sikkert og visst! Jeg har dessverre blitt litt lat på den fronten.🙈
Ordtaket sier: «Vi høster det vi sår, – eller som vi sår skal vi høste…» Det er opplagt, at dersom jeg vil høste gulrøtter, så må jeg så gulrotfrø. Hvis jeg sår tomatfrø, ja så vet jeg på forhånd hva som spirer og hva resultatet blir. Deilige, røde tomater.
Det er noe mer vi strør rundt oss, enn små frø… Nemlig ord. Jeg prater og skravler mye, og til tider sikkert for mye! Ofte snakker jeg før jeg helt tenker over hva jeg sier også. Det har ført til flere vonde og mindre gode situasjoner dessverre. Så ordet unnskyld, må jeg stadig bruke.
Er man på Facebook, så er det fort gjort å henge seg på kommentarer på innlegg som legges ut. Personlig prøver jeg å være forsiktig her, men det er ikke alltid lett. Man blir engasjert og får lyst til å si hva en mener. Og det er lov. Likevel må man tenke igjennom hva vi deler og hvordan andre kan tolke det.
Her er Gubben min og jeg på Mølen. Et fantastisk sted!
Idag satt jeg og leste i kommentarfeltet på innlegg om tidligere barne og familieminister Ropstad. Det er bare helt grusomt hva voksne folk tillater seg å skrive i kommentarfeltet. Det er faktisk mobbing og trakassering på høyt nivå! Jeg tenker at det er noe med å se flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var.
Vi har så lett for å kaste sten. Jesus sa til kvinnen ved brønnen, hun som var tatt for å drive med hor og skulle stenes. «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første sten på henne» Da gikk de eldste først, deretter en etter en. Til slutt var hun alene med Jesus. «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer,» sa Han.
Her har vi mye å lære! Vi bør gå mer i oss sjøl før vi kritiserer andre. Når vi kommenterer noe vondt og negativt, så er det som å så ugress i blomsterbedet! Det vil ta overhånd og til slutt kvele de fine blomstene! Det blir så negativt. Vi gjør alle feil. Noen ganger må vi be om tilgivelse. Si unnskyld. Være litt rause mot hverandre. Vi trenger vel alle å være utstyrt med noen tabbekvoter! Det er også lurt å feie for vår egen dør før vi blander oss bort i andre.
Vi bør bli flinkere til å spre litt glede i hverdagen. Så noen gode ord, et smil, en blomst eller bake en liten kake til en som trenger en oppmuntring🥰 Det skal kanskje ikke så mye til. Hvis vi alle gjør en liten forskjell, ja da tror jeg vi får det bedre alle sammen!
Jeg håper det er bra med deg! Her kommer noen setninger som du kan lese og grunne litt på😁
En ting er sikkert. Vi mennesker er født ulike. Selv om vi har mange fellesnevnere, som to øyne, ei nese, en munn, armer, bein osv. Likevel, så ulike. Selv søsken kan være så forskjellige selv om de har samme foreldre!
Hvordan kan denne blomsten klare seg her på fjellet?
Vi mennesker kommer ikke ut av en kopieringsmaskin. Hvert menneske er formet og skapt i mors liv til å bli en unik og enestående person! Ingen andre er lik, selv om eneggede tvillinger kan være veldig like hverandre. Det eneste menneske du møter som er helt identisk med deg, er ditt speilbilde!😁
Da jeg leste nyheter på VG i går, ble jeg virkelig opprørt og veldig lei meg. Artikkelen handlet om Nydalen vgs i Oslo. Der skolens ledelse først i rørende ordelag snakker om hvor viktig det er å ta vare på sin psykiske helse. Men så…
– Så løftet de opp gavekort og sa hvor viktig det var for dem å premiere de elevene som har gjort det litt ekstra godt.
Her ble det delt ut pengepremier og andre ulike premier til de flinkeste elevene. Etter et skoleår som har vært ekstremt tøft for alle elevene. Det som slår meg, og som flere i artikkelen stilte spørsmålstegn ved, er at hvordan kan lærerne egentlig vite hvem som er flinkest? Jo akkurat hvor mange poeng du skårer på prøvene, er målbart. MEN: Hva ligger bak prøvenes poengsum? Hva tenkte og følte de elevene som satt der og ikke fikk noen oppmuntring og gavekort av ledelsen? De kan ha strevd sykt mye de også! Selv har vi 4 barn. De er ganske ulike. Noen er lik pappaen deres som har en unik huskesans. Det de leser en gang, husker de. Men så har noen arvet min huskesans, som kan sammenliknes med ei glatt stekepanne! Jeg må pugge og sette ting i system for å huske!
Vakre blomster på kyststien i Stavern🌸
Mange ungdommer sliter. Psykiske lidelser, bekymringer, frykt for å ikke lykkes, kanskje uro i hjemmet som gjør at det er vanskelig å lese lekser, dårlig oppfølging osv. Det kan være så mangt. Likevel og på tross av vanskeligheter, er det mange som strever for å prøve å lykkes. Kanskje er det disse som burde blitt sett? De såkalt flinkeste elevene klarer seg uansett.
Man kan komme langt med gode karakterer. Det er dessverre sånn vi ofte måles. Men en person kan være superflink med barn eller gamle mennesker, mekke, bygge og grave, selv om karakterkortet ikke er noe å skryte av! Og hva er karakterer? Jeg syntes den menneskelige personlighetskarakteren er viktigere enn karakterkortet.
Går man i ukjent lende, er det så trygt når man har en ledetråd😁 Da ser vi at vi er på rett veg!
Det er bare så synd at dagens samfunn krever så mye. Jeg skulle ønske at flere sjefer kunne ansette folk på Petter Stordalens prinsipper! Han bryr seg ikke om karakterkortet, men om du vil jobbe. Om du har lyst på jobben. Om du er interessert! Wow! Jeg blir glad av sånt jeg🤗 Ikke misforstå meg. Jeg vet at i mange jobber så må man ha gode karakterer og mye kunnskap. Men i samfunnet er og bør det være plass til alle! Alle som vil!
Nå er det sommer og ferien står for døren! Jeg logger av bloggen i sommer🤗 Så håper vi på mange varme og solfylte dager som kan lade batteriene våre og gjøre oss robuste for neste årstid. Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer☀️🌤🌦🌧⛈🌩🍀🌺🌼🌸🌻🌿🍦
Les det flotte diktet under, og glem aldri at du er unik! Ingen er lik deg! Du er fantastisk! Ha tro på deg sjøl! Du er flink! Og som ordtaket til Asbjørn og meg: Bra nok🥰♥️ De varmeste sommerklemmer fra Bestemor Esther🌸🌸🌸
Både blomster og mennesker er forskjellige, men vakre.En av våre favorittsteder🤗🌿☀️
Er jeg på rett vei? Det er ofte et vanskelig spørsmål. Ungdommene våre må tidlig i livet ta valg. og hva om man ikke vet? Ikke aner hva man har lyst til å utdanne seg til? Uansett hvor i livet vi befinner oss, så må vi ta valg. Faktisk hver dag. Hva skal jeg ha på meg? Hva skal jeg ha på maten, osv, osv…
Hvilket landskap skal vi velge?
Jeg har et sterkt minne fra siste dagen på ungdomsskolen. Da jeg gikk over og ut av skolegården for aller siste gang. Det var en følelse av frihet. Nå skulle jeg få bestemme og legge planer for min egen fremtid! Jeg minnes at noen gråt, mens jeg kjente kun på glede og frihet🤗💝
Men så skal man velge da🧐 For meg var det enkelt. Jeg ville på folkehøyskole! Nå er dette lenge siden, så det er nok ikke sikker de tar inn 16 åringer på folkehøyskoler idag. Det skal sies at dette året var bare helt fantastisk! Jeg fikk mange nye bekjentskap og fikk opplevelser jeg aldri glemmer.
Tiden går og jeg måtte ta nye valg. Utdannelse, kjæreste som ble mannen min, hvor skulle vi bo, hvor mange barn osv… Hele livet står vi overfor valg. Det kan kjennes både skummelt og håpløst mang en gang. Av og til tar man kanskje feil valg, sånn at kursen vår går i feil retning. Hva gjør vi med det? Har du et mål? Har jeg et mål?
Noen ganger er det godt med litt drahjelp! En Bestefar i livet skulle alle ha🥰 Tvillingene Liam og Lukas på camping hos Bestemor og Bestefar♥️💙
For ca tre uker siden fikk jeg en ekkel opplevelse av å være på vei til feil mål. Målet mitt var nemlig øyeavdelingen på Ullevål sykehus. Der hadde jeg time kl 09:40 og med beskjed om å møte opp litt tidlig pga coronarestriksjoner. På innkallingen står det at det er forbudt å kjøre bil etter undersøkelsen pga øyedråper. Så da ble det buss for gamla. Med høye skuldre (Jeg tar nemlig sjeldent buss til Oslo) kommer jeg meg på buss fra rett ved her jeg bor. De gangene jeg har kjørt buss til byen, har jeg alltid byttet buss etter ca 5 km, nemlig i Holter. Framme i bussen står det at denne holdeplassen er endestasjon. Da jeg kom dit, så går jeg over til neste buss. Jeg får en urolig følelse, og spør derfor sjåføren om denne bussen går til Helsfyr. Nei, svarte sjåføren, da må du ta den bussen, sa han og pekte på den bussen jeg nettopp hadde forlatt. Ok sa jeg og skyndte meg tilbake til bussen jeg nettop gikk av. Heldigvis rakk jeg akkurat å dumpe ned på setet før bussen kjørte videre.
Da jeg gikk av på Helsfyr, måtte jeg finne neste buss. Opp med lappen hvor jeg hadde notert nr på neste buss. Stresset fant jeg riktig buss og satte meg ned. Neste avgang for meg var på Ullevål sykehus, så nå slappet jeg litt mer av. Jeg visste at jeg hadde beregnet god tid, siden jeg ikke takler stress og dårlig tid så bra🙈. Etter en stund, så så jeg på klokka. Hm… Her var det noe som ikke stemte. Jeg skulle vært på Ullevål stoppested for flere minutter siden! Kunne bussen være så forsinket? Der hadde jeg sittet og slappet av i full forvisning om at jeg og bussen var på rett kurs. Jeg gikk fram til sjåføren og spurte, og da kunne han opplyse gamla om at; « Nei, du skulle ha byttet buss»(jeg fikk ikke med meg hvor). Denne bussen går ikke til Ullevål sykehus!
Den følelsen av og plutselig sitte på feil buss til feil mål! Tiden gikk fort nå… Heldigvis for meg, så er jeg sikker på at denne snilleste bussjåføren så fortvilelsen i øynene mine. Han forklarte hvor jeg skulle gå av, runde et hjørne og derfra ta trikken opp til sykehuset!😜 De minuttene jeg sto og venta på trikken gikk utrolig sent, men den kom og jeg kunne etter få minutter gå av på riktig sted. Og timen min på øyeavdelingen rakk jeg akkurat!
Bestefar på trilletur med 4 av skjønningene våre. Neste stopp er kiosken!🍦🍦🍦🍦
Hva prøver jeg og fortelle her? Jo, at vi mennesker har så lett for å stresse, vi skal rekke ting, vi er så opptatt. Går vi oss en tur, så må vi selvsagt ha musikk på ørene. Og telefonen, den er hellig. Kanskje tiden er inne for å stanse opp og tenke igjennom om vi er på rett veg? Kanskje det bare er noen små justeringer som skal til?
Da jeg for noen år siden gikk i kognitiv terapi, så lærte jeg blant annet at det er så viktig å være på det riktige toget. Det er et grøn og et rødt tog. Det grønne er det positive toget og det røde er det negative toget. For å komme til målet vi har satt oss, er det viktig å komme på rett tog, nemlig det grønne, positive toget. Det røde går i motsatt retning, ikke dit vi skal.
Likevel er det så fort gjort å komme på feil tog. Og hva gjør man da? Ja vi ha et par valg faktisk. Enten å bli værende på det negative toget som går i feil retning, eller gå av det toget og komme seg inn på det riktige, positive toget som fører oss på riktig vei og mot riktig mål!
Hvordan kan jeg vite at jeg er på riktig vei! Jeg tror ikke det bare er et svar på det spørsmålet. Likevel så kan jeg fortelle hva jeg gjør om jeg føler meg usikker på ting. Jeg kjenner det nemlig i magen. I tillegg finner jeg trøst i Gud. Jeg ber om at Han må gi meg råd og ta riktige valg. Hvis jeg kjenner på en ro, så tror jeg at jeg er på riktig vei. Får jeg derimot en indre uro, så må jeg kanskje ta noen grep.
Men vi prøver og vi feiler. Sånn er livet. Og så lærer vi av feilene vi gjør! Hadde jeg bare blitt sittende på den bussen, så hadde jeg ikke rukket den timen jeg hadde. Men jeg gikk av bussen og rettet kursen mot riktig mål, og da gikk det fint! Jeg håper det er bra med deg og at du kjenner på en trygghet i livet ditt🥰🌿🌷🌿
Jeg ønsker dere alle gode dager! Varme klemmer fra Bestemor Esther♥️♥️♥️
Påsken for meg er først og fremst Bibelens historie om Jesu død og oppstandelse. At Han lever på tross av all forferdelig motgang han hadde. Dette handler selvsagt om tro. Personlig tror jeg på Bibelen og dens budskap. Det å kunne komme til Jesus når livet er tøft og en strever i motbakker. Å vite at Han faktisk gikk igjennom mye tøffere ting enn det jeg gjør. Han forstår og hjelper oss i alle livets situasjoner🕯💞 Første påskedag må jeg alltid høre på salmen: «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.» Og «Deg være ære…» Da får jeg ordentlig påskestemning.😁💛💛💛🐣🐥🌼💛💛💛
Påsken er også et skille og en avslutning på vinteren. Nå er våren her. Aldri før har vi vel lengtet så mye til lysere tider med sol og varme som i år☀️🤗🌼. Etter et år med coronna, frykt for å bli smittet, karantener, hjemmekontor og ensomhet for mange.
Påsken for meg er hytta! Masse snø, solveggen, ski, bålkos og appelsiner🥰🏡 På tross av en lang vinter med masse snø, så søker mange av oss likevel hytte, fjellet og enda mer snø🎿⛷🏂❄️☀️🔥
Vi pynter med søte kyllinger og fargerike egg🐣🐥 Jeg tenker på den lille kyllingen som ligger inni egget. Lenge, lenge har den ligget der. Det blir trangere etterhvert som kyllingen vokser. En dag skjer det noe. Egget sprekker. Kyllingen skjønner at den er på veg ut i friheten og lyset! Pjuskete, våt og glad tripper den rundt. Klar for nye utfordringer.
Vi er mange nå som har følt oss mer eller mindre innesperret. Vi har ikke den friheten vi liker og som vi var vant til. Hele tiden kommer det nye retningslinjer, påbud og forbud vi må forholde oss til. Så hvordan kan vi likevel komme oss ut av «egget»? Jo, her må vi kanskje ta noen valg selv. For dere som er i karantene eller er blitt smittet, så kan dere selvsagt ikke gå ut akkurat nå. Men vi som er friske og ikke i karantene, så kan og må vi komme oss ut! Vi kan gå en tur og plukke hestehov for eksempel. Noen steder blomstrer blåveis og hvitveis. Gåsunger og bjørk med museører kan plukkes og settes i vaser ute eller inne. Pynt de gjerne med fargede egg eller kyllinger. Blåser det surt og regnet pisker? Kle på deg og gå ut! Kjenn hvor deilig det er når du kommer inn etter turen, rød og god i kinnene! Skinner solen? Ta med deg en bok eller kryssord og sett deg i solveggen! Er du i karantene, så bak en kake, ta en telefon og snakk med en som det er lenge siden du har slått av en prat med. Vi må altså prøve å finne på ting som gjør hverdagen god! Har du fri i påsken så nyt dagene og fyll på med ny energi😎💪🏻 Det viktigste er å se og kjenne gleden i de små tingene🌷🌷🌷Ikke glem å ta godt vare på barna, for de skal vare lenge🤗♥️💙🤗
