Lær av gåsa…

For verden er du kanskje bare

et menneske…

Men for et menneske

kan du være hele verden!

Hver eneste høst drar gjessene sørover til varmere strøk, og når vinteren er over kommer de tilbake igjen. Jeg blir alltid like fasinert når jeg ser dem flygende i V-formasjon og hører hvordan de skrikende og skvaldrende kommer seg avgårde.

Vet du egentlig hvor smarte de er som flyr på denne måten? Gjennom å fly i V-formasjon kan flokken fly 71% mer effektivt, enn om de skulle fly hver for seg!

Hver gås flakser med vingene, presser luften oppover og gjør det lettere for den fuglen som kommer bak. Hvis en gås kommer ut av formasjonen, så gjenopptar den plassen sin så fort som mulig. Det er for å dra nytte av oppdriften fra gåsen foran. 

Når den fremste fuglen, altså lederfuglen blir sliten, flytter den seg bakover i formasjonen, og en annen gås tar lederplass.

Gjessene lengre bak i formasjonen skriker for å oppmuntre de foran til å holde farten!

Hvis en gås blir skadet og ikke kan fly sammen med de andre, så forlater to andre gjess formasjonen for å hjelpe og beskytte den gåsen som er skadet. De bli værende sammen med den til den kan fly igjen eller er død.

Jeg skal vel ikke påstå at jeg har en veldig stor forkjærlighet for gjess, men du store min hvor mye vi kan lære av den! De har jammen skjønt mye! Ved at hver finner sin plass, så hjelper de hverandre! De kommer raskere fram til målet og de sparer på kreftene. De lar lederen få hvile seg litt i oppdriften fra de andre, mens en annen avløser lederen. De andre heier på de foran, de som ikke får like mye hjelp av oppdriften fordi de ligger fremst. 

Dersom en blir syk eller skadet, blir to andre automatisk med for å støtte og hjelpe! De har nok ikke tid til først å nedsette en komité, for deretter å stemme på hvem som skal bli med. Nei de har det nok i seg. Instinkt heter det kanskje. Jeg skulle ønske at vi mennesker hadde mer av sånne omsorgsfulle instinkt. 

Istedetfor ender ting ofte med krangling og dårlig stemning for oss mennesker. Hvis vi prøver å hjelpe de rundt oss, avlaste lederen vår og ikke minst stå sammen og spare på kreftene, ja da har vi kanskje lært litt av disse smarte fuglene! 😁😁😁

«Dum som en gås?» Nei sannelig er de fryktelig smarte, spør du meg!

Av og til tror vi at det vi gjør,

bare er en dråpe i havet.

Men havet ville vært mindre 

uten den dråpen… (Mor Teresa)

Karnevalstid…

Nå er det ikke lenge før det braker løs med karneval for små og store😁😁😁 Noen til ergrelse og andre til trøst kanskje? Dette er vel en sånn elsk eller hat- greie? 

Jeg husker iallfall godt hver gang barna våre skulle på karneval da de var små! Da var det å vri fantasien og prøve å få til et eller annet som barnet godkjente! Vi hadde ikke råd til å kjøpe dyre kostymer. Men jeg tror nok de hadde det gøy likevel, selv om de nok aldri vant konkurransen om beste kostymet😉🤡🤠👺🎃

Tormod sjørøver!

Vi har en gammel kiste på kjøkkenet som er full av utkledningsklær. Barnebarna våre elsker å kle seg ut! Alt fra klovner, cowboy, marihøne, gamle gubber eller koner, prinsesser, sjørøver eller havfrue. Så enkelt og kjapt de klarer å forvandle seg! De tar en ny rolle På null komma niks! Plutselig er kisten gjort om til en buss eller båt! Tar de av seg masken, de rare brillene eller kostymet, så er de seg selv med det samme igjen! Verdens beste skuespillere!

Her har Gabriel kledd seg ut🐎

Hvordan er det med deg? Eller meg? Tør vi å være oss selv? Eller er fasaden vår så viktig at vi pynter på, steller og polerer den sånn at det ser «perfekt» ut? 

Jeg vet om et par damer som virkelig har våget å kaste masken. De viser for hele Norge at de er sårbare. At de opplever eller har opplevd ting i livene deres som er noe av det verste vi mennesker kan utsettes for. Nemlig å miste dem vi er glad i. 

Jeg tenker selvsagt på Else Koss Furuseth og Solveig Kloppen. Så ekte og sårbare.  Du verden så sterke de er som tør å stå fram med så vanskelige ting. De har opplevd å miste den de er mest glad i, i selvmord. Det er så altfor mange som dessverre er i den grusomme situasjonen. Og da klare å dele det på den måten de gjør, ja jeg må si at jeg er imponert. Verden trenger sånne fine, sårbare og ikke minst tøffe mennesker. 

Veldig søt nøff (Bildet er lånt)

På karneval er det lov å gjemme seg bak en maske, sminke og rare klær. Det kan for mange kanskje føles deilig. Men i det daglige, skulle jeg ønske at vi alle kunne våge å kaste masken. Alle mennesker er sårbare. Alle har vi en bagasje. Alle vil vi en eller annen gang oppleve at verden går oss imot. Tør vi be om hjelp? Tør vi da å erkjenne at vi har det vondt?

Jeg har tro på åpenhet. Jeg tror at dersom vi er ærlige og tør å vise sårbarhet, så kan vi få støtte og hjelp i vanskelige situasjoner. Jeg vil påstå at etter at jeg har sett på disse programmene på TV, der Else og Solveig har bydd på seg sjøl i sin sårbare sorg, så må jeg si at jeg virkelig ser opp til dem! La de være forbilder for oss alle. 

Men er det karneval, ja da må du ta på deg den masken du vil og være akkurat den du selv velger å være! Det er lov👍🏻🤡🤠 

Lev, gråt, le og ha det gøy om du kan! Uansett ønsker jeg dere alle gode dager, med eller helst uten maske🤗😁

Varme klemmer fra Bestemor Esther❣️🌸

http://bestemoresther.no/hobby/tid-for-karneval/

To små prinsesser, Alma og Vilja�💖💖
Kult antrekk! (Bildet er lånt)
Prinsesse Vilja
Ja sånn kan det gjøres! (Bildet er lånt)
Tøffingen Tormod😄💙

Godt nytt år!

Vi skriver 2018 noen timer til… Et nytt ubrukt år 2019 venter der fremme. Spennende. Vi starter med blanke ark atter en gang. Hvert år når rakettene smeller og glitrer i all verdens nydelige farger, så blir jeg litt sentimental. Samtidig kjenner jeg på en frykt og spenning for det nye året. Hva venter oss der fremme? 

Mye avhenger av oss sjøl. Hva vil jeg fylle dagene mine med? Hva gjør jeg med livet mitt? Nye ubrukte dager. Jeg har lyst å fylle arkene mine med masse farger! Erfaringene sier at ingen dager blir like. I fargepaletten finner vi alt fra de mørkeste farger, dystre gråtoner, men også skarpe deilige farger som kan tones ned til pasteller.

I et maleri vil kunstneren bruke hele spekteret av farger. Det er for å få liv i bildet. For å få fram lyset, må skyggene males. Når man ser på bildet og ser helheten, så ser en nyanser. Akkurat sånn er livet også. For å virkelig kunne kjenne på gleden, så må man ha opplevd sorg. Lys/mørke, glede/sorg. 

I det forrige innlegget jeg postet, så skrev jeg litt om hvor fort kos kan bli kaos. Så kjære alle dere som leser dette. Ta vare på deg sjøl! Ta vare på dagen idag! Vi vet ingenting om morgendagen. Jeg håper vi alle kan fylle det nye året med dager fulle av vakre farger! Med omtanke for dem som er rundt oss❣️

Fyll dagene med farger!

Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min dette året! Alle dere som har gitt meg oppmuntringer og heiet på meg🤗💕 Dere aner ikke hvor mye det betyr!

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år!

Varme klemmer fra Bestemor Esther❤️�💫💫💫

FRA KOS TIL KAOS…

Har du opplevd det? Hvor fort en situasjon kan snu opp ned på alt? På hele livet på et sekund…

Livet går opp og ned. Vi har gode dager og dager vi gjerne skulle vært foruten. Sånn har vel alle det, mer eller mindre.

Å leve er ikke alltid det letteste som finns. Det er ikke alltid søt musikk og vakre roser. Ikke hver dag en kanskje har lyst å stå opp til en ny dag heller? Vil heller ligge der under dyna. Ikke forstyrres, ønskes bare å få være i fred.

Årets pepperkakehus lager stemning i stua!

Nå er julen her. Dager som for mange er forutsigbare pga sterke tradisjoner. Vi vet nøyaktig hva som skal skje, hvilke dufter vi får i huset når julematen lages. Vi vet hvilke programmer vi bare må SE PÅ  for å komme i den riktige julestemningen. 

Sist helg hadde vi to små barnebarn på besøk, vi hadde laget julepynt, lekt og kost oss. Vi satt og spiste før jentene skulle hjem. Plutselig får jeg en melding fra søsteren min. Jeg pleier ikke å sjekke tlf når vi spiser, men gjorde et unntak. Tenkte kanskje det var barnas foreldre som lurte på om vi hadde kidnappet de søte små😁 

Men nei. Det var en fryktelig melding fra min yngste søster i Bergen! Esther du må be! Huset vårt brenner!

Den koselige stemningen vi hadde på kjøkkenet med levende lys og to søte småjenter, ble i løpet av et sekund forandret. Så fort det kan snu! Selvsagt måtte jeg prøve å bevare roen sånn at ikke jentene ble redde, men hun på 4 skjønte iallfall at noe var galt.

Noe så forferdelig som en brann er. Den redselen, fortvilelsen og sorgen og se at det du eier og har, alt du har bygd opp, alle minner, bilder, arv, forsvinner brått og brutalt! 

Å få den beskjeden, samt være 50 mil unna. Det gjør så vondt.skulle så gjerne vært der og hjulpet, trøstet, tatt dem inn i varmen vår.

Dette var min reaksjon. Men tenk på denne familien som opplevde dette! En uke før jul! De har mistet så mye, men de har heldigvis hverandre. Bortsett fra traumatiske opplevelser og forferdelig sjokk, så ble ingen skadet. 

Min kjære søster, svoger og tre skjønne tantebarn. Vi føler så utrolig med dere! Ord blir så fattige. Vi er glad for skjønneste venner som åpner herberget sitt for dere,  disse vonde dagene. 

Andre opplever andre ting som berører dem. På godt og vondt.

Uansett. Nå er julen her. Vi må prøve å få fram de gode julefølelsene. Huske på hvorfor vi feirer jul🎄 Og ikke glemme humor, latter og glede. Det er lov å le selv om en har opplevd sorg eller andre ting. Og så håper jeg vi kan snu kaos til kos🤗💖

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og alt godt i det nye året 2019😄🎄🌟🎶🎁❤️ 

Varme juleklemmer fra Bestemor Esther❤️🎄