HJERTEROMMET

Som mange av dere vet, så bor jeg i Nannestad kommune. Det er ei bygd noen få mil nord for hovedstaden. Nannestad ligger i Akershus. Den grenser i nord mot Gran og Hurdal, i øst mot Eidsvoll og Ullensaker, i sør mot Gjerdrum og i vest mot Nittedal og Lunner. Området er på 341 km2 og det bor litt i underkant av 12000 mennesker her🤗.

Her ser vi flytårnet på Oslo lufthavn Gardermoen. Ca halve flyplassen ligger i Nannestad Kommune.

Jeg flyttet hit i 1979 og har blitt veldig glad i bygda vår. Masse koselige folk, og ikke minst vakker natur😁❤️ Det bygges massevis av hus og leiligheter i bygda vår, mye pga stor innflytting til kommunen.

Det er vel i Nannestad som alle andre steder, mange fine hus og fasader. Men hva skjules bak alle disse fasadene? Sikkert mange glade og lykkelige mennesker, men garantert mange som opplever livet som tungt og vanskelig. Grunnen kan være sorg, ensomhet og sykdom eller dårlig økonomi. Vi har så lett for å se på den eller den, at de har det så bra. De må være så lykkelige! Men hva vet vi egentlig om hva som skjuler seg bak en fin fasade? 

Julen nærmer seg med stormskritt, og jeg tenker at denne tiden er som et forstørrelsesglass. Alt blir forstørret, eller forsterket. Både de gode og de vonde og vanskelige følelsene.

Hva skjules bak vakre fasader?

Mange barn ønsker seg rådyre julegaver. Hva gjør foreldre som ikke kan eller har råd til å etterkomme slike ønsker? Alle vil jo at barna skal glede seg til jul og få det de ønsker seg. Men blir barna mer lykkelige om de får de dyreste slalomskia eller den tøffeste mobilen? 

Midt bygda vår, finnes et helt spesielt rom. HJERTEROMMET.  Hjerterommet er et samarbeid mellom Overraskelse AS og kirkene i Nannestad. Det er et diakonalt satsningsområde som er helt utrolig bra!

I selve Hjerterommet kan du komme for å handle overraskelser til deg selv eller andre, gi bort til noen som trenger det eller bare for å slå av en prat.

Har du dårlig økonomi, kan du få med deg mat. Du kan også få ting du kan gi i gaver, om du ikke har råd til å kjøpe.

Her er litt av det de hadde på julemarkedet.

Sist lørdag var det julemarked i Hjerterommet. Da hadde de i tillegg brukt noen av kirkekontorenes lokaler som ligger i samme bygg. De serverte kaker og kaffe og disse nydelige menneskene som jobber her tok imot alle som kom med varme smil og vennlighet💖 

I tillegg til klær, har de også leker, pynt og mat🤗❤️

Primus motor er diakon Svein Arne Bergli, sammen med kona Inger Hilde og flere frivillige. 

Svein Arne er diakon og ordner med varme både ute og inne🤗💖

Jeg legger ved plakaten som stod i siste menighetsblad. Her kan du selv se hva slags tilbud de har. Jeg tar av meg hatten for disse fantastiske menneskene med sine store hjerter💖. Her snakker vi nestekjærlighet!

Kommunen vår blir rikere med sånne engasjerte og rause folk! I tillegg drives Overraskelse AS. Gå gjerne inn på linken under, og les om «Overraskelser» som jeg la ut på bloggen for ei tid tilbake.

http://bestemoresther.no/andakt/overraskelser/

Jeg hilser dere med et bibelvers fra Salme 138 vers 3

Den dagen jeg ropte, svarte du meg. Du gav meg mot og kraft i sjelen.

Jeg ønsker dere alle gode dager og Guds velsignelse!

Og helt til slutt, siden det er advent og snart jul, vil jeg minne om et tips fra Finsk husmorforbund:

«Hvis du ikke skal feire jul inni skuffer og skap, er det helt unødvendig å vaske der før jul.»

Klem fra Bestemor Esther💕💛🧡❤️💙💜💚💕

Dypt religiøs mann og Guds stemme i en roteskuff…

Jim, som bodde ved elvebredden, var en dypt religiøs mann. Derfor var han ikke engstelig da elven gikk over sine bredder og vannstanden krøp oppover husveggene hans.

En kar kom forbi i båt og ba ham bli med. – Jeg klarer meg fint, Gud passer på meg, svarte Jim rolig.

Vannet fortsetter å stige, og Jim må omsider klatre opp på taket. En ny redningsbåt kommer forbi, men Jim er like rolig…

-Jeg klarer meg fint, Gud vil redde meg.

Omsider står vannet så høyt at Jim må sette seg oppå pipen. Et helikopter firer ned en taustige, men Jim er fortsatt like rolig!

Jeg er i trygge hender, Gud passer på meg. Omsider stiger vannet over pipen, og Jim drukner. Kort tid etter står han ansikt til ansikt med Gud foran perleporten…

Du lovet du skulle passe på meg, sier Jim anklagende! Hvorfor reddet du meg ikke? -Jeg sendte deg jo to båter og et helikopter, sukker Gud! Hva mer kunne du egentlig forvente?

Jeg tror vi kan lære noe av denne fortellingen her. Hva forventer vi av Gud? Hva forventer jeg av Ham? Jeg tror og har også fått erfare at Han møter oss på mange forskjellige måter. Ofte blir jeg både undrende og overrasket.

Jeg har nok ikke vært så veldig personlig og bydd så mye på meg sjøl her på bloggen min. Det er fordi jeg nok ikke hadde fått noen følgere om jeg hadde skrevet kun om meg sjøl. Men idag gjør jeg et unntak, så får du velge om du gidder å lese videre….

For noen uker siden ble jeg syk. Jeg fikk lammelse og nummenhet i halve kroppen. Har hatt det et par ganger tidligere, men det kommer plutselig og er en ekkel opplevelse. Kort fortalt ble det innleggelse på sykehus og sykemelding. Fire dager etter at jeg kom hjem fra sykehuset, skulle mannen min og jeg til Hønefoss for å hente min kjære søster og niese som kom med tog fra Bergen. På veg dit skjedde det noe helt grusomt! Plutselig kom det en stor metalltilhenger mot oss i stor fart. Den hadde hoppet av en møtende bil og sammenstøtet var ikke til å unngå! Bilen hadde vi kjøpt to uker tidligere og den ble kondemnert…

Det var en helt grusomt hendelse, især for meg som allerede lå litt nede for telling…

Fysisk sett gikk det bra med oss, men jeg fikk sjokk. I bilen bak oss var en lege som straks kom bort til meg. Mannen hennes ringte politi og sykebil mens mannen min satte ut varselstrekanten. Rett etter kom enda en lege bort, og en sykebil som var i utrykning, men ikke hadde dårlig tid, stoppet også og spurte hvordan det gikk….

Jeg opplevde alt som kaos og traumatisk i den sjokktilstanden jeg var i. Mannen min har i mange år kjørt ambulanse, så kanskje det var grunnen til at han klarte å ta alt med fatning.

I ettertid, når ting har roet seg, så begynte vi å tenke på hvor heldige vi var midt i den forferdelige situasjonen. Var det bare tilfeldigheter? Jeg tror ikke det. Jeg tror på en som er med oss i livet. En som kommer oss til hjelp når vi trenger det. Men ser vi det?

Jeg er fremdeles sykemeldt, og igår morges kjente jeg på en fortvilelse over situasjonen. Jeg ba konkret til Gud om at Han måtte gi meg en oppmuntring, for det trengte jeg.

Jeg begynte å rydde i en av roteskuffene mine. Ja det skulle vært gjort for lenge siden, men….🙈

I roteskuffen lå det blant annet kort og hilsner som jeg har fått av både barn, svigerbarn, barnebarn, tantebarn og venner. Jeg leste flere av kortene, og ble så utrolig oppmuntret! Det var masse fine ord om meg, dikt og bibelvers som gikk rett inn i hjertet mitt! Tenk å bli så oppmuntret av å rydde! Plutselig gikk det opp for meg at dette ikke var tilfeldig! Tenk at i denne roteskuffen fant jeg Guds stemme! Mange helt personlige hilsner fra mennesker som har ønsket å oppmuntre meg. De har ligget i skuffen i flere år, og tenk at de på nytt kunne glede meg!

Du tenker kanskje at det nå har rablet helt for Bestemor Esther. At hun er barnslig og naiv. At alt bare er tilfeldigheter. Javel. Men uansett ble dette en god og konkret opplevelse for meg.

Grunnen til at jeg startet dette innlegget med historien om den religiøse mannen, var for at vi kanskje bør stoppe opp og bli mer bevisst på at Gud viser seg i menneskene rundt oss. Tenk over det! Kanskje nettopp du er med på å oppmuntre et annet menneske idag!

LYS I VERDEN

Et lys skal skinne.
Et lys skal brenne.
Herren sa at jeg var lys.
Du og jeg er verdens lys.
Vi skal ikke sette lyset
Under en bøtte,
men la det skinne slik
at alle kan se det.

En gang ble jeg tent av det store lyset.
Jeg gikk rundt og blafret og skinte
og ba alle følge med
til det store lyset
der jeg var blitt tent.
Noen fulgte med, men ikke alle.

En dag kom det storm inn i mitt liv.
Flammen ble blåst ut.
Men igjen ble jeg tent
av det store lyset.
Det var så fint å skinne igjen.
Men lyset fikk ikke alltid stå i staken.
Flammen fikk ikke alltid være til nytte.

Men en dag kom jeg så nær et utent lys
at den utente veken flammet opp.
Du for en forskjell
på et tent og et utent lys.
Det så jeg nå.
Og det som skulle til,
var bare litt nærhet.

Dette vakre diktet er skrevet av Helge Gutuen.

Jeg håper vi alle kan få være små lys disse kalde vinterdagene. La oss varme hverandre og gi små oppmuntringer. Blir du minnet spesielt om en person, så er det kanskje Guds stemme. Kanskje Han vil at du skal gi varme fra ditt lys.

Tenn et lys. Ta et utent lys og tenn det med den flammen du allerede har. Da vil du få se at din første flamme blir ikke mindre selv om du gir fra deg varme til et annet lys! 

Jeg ønsker dere alle gode dager! Og ikke glem at Guds stemme også kan finnes i en roteskuff!😁😁😁

Varme klemmer fra Bestemor Esther💖

Rampenisse

Om man vil eller ei, så nærmer julen seg med stormskritt! Du kan gå inn på et hvilket som helst kjøpesenter, så ser du ferdigpyntede juletrær og nisser i hopetall. Jeg kjenner på en protest inni meg. Det er en tjuvstart på den magiske førjulstiden!

Likevel skal jeg nå poste noe som virkelig er julerelatert. Nå får du vel piggene ut og tenker at Bestemor Esther ikke er det spøtt bedre enn kjøpesentrene? Men slapp av. Jeg tenker bare at det er så greit å planlegge litt tidlig…

Dette innlegget er ment som en Idé og kanskje en erstatning til den vanlige adventskalenderen. Nemlig Rampenissen! Det er en liten fyr (se bildet) som flytter inn i huset natten før 1. desember.

Hver natt når alle menneskene i huset ligger og sover, blir nemlig Rampenissen levende! Da finner den på små hyss, ting som gleder barna eller noen rare og underlige ting som spiller på barnas humor og fantasi!

Høres dette morsomt ut? Her skal du få noen tips til ting den lille luringen kan stelle i stand mens de søte små ligger og sover!

 Jeg kjøpte rampenisse og en eske som inneholdt: Nissedør, stige, postkasse, små tresko, dørmatte og en grøttallerken som hører til Rampenissen. Dette kostet ca kr 280,- tilsammen. Hvis barna syntes dette blir gøy, så kan det jo brukes år etter år som en hyggelig førjulstradisjon.

Her sitter Rampenissen og venter på å få finne på morsomme førjulshyss og gleder!
Her er esken med dør, postkasse, stige osv…

Det er bare fantasien som setter grenser:)

En skummel hai på kroken!
Ojsann, her ble det rot gitt!
Godt at Rampenissen vil dele popcorn med barna!
Næmmen hva har Rampenissen gjort her?
Lurer på om noen finner meg?
Klar for snøballkrig!

Jeg vil ut!
ZZZ
Førstmann!
Sånn!
Uffda!
Er det noen snille barn her?
Pynta meg!
Nå skal jeg kose meg!

Flere forslag:
Lage skotog 
Legge barnas luer og votter i kjøleskapet
Legge litt godteri i matboksen til barna uten at de vet det
Male nesa rød på alle i familien mens de sover
Ta litt konditorfarge i melken
Bytte tannkremtuben med en liten nugattitube
Lage rebusløp hvor premien er kinobilletter
Henge barnas truser eller bleier på juletreet
Snu møbler opp ned
Surre dopapir rundt omkring
Kjøpe smågaver til barna, som pakkes inn
Rampenissen sitter på vasken og har klippet av all busten på tannbørsten
Ta litt sjokopålegg på en tannbørste. La Rampenissen sitte skrevsover så det ser ut som den har bæsjet på den!
Tatt ut skosåler og lekt at de var akebrett i trappa
Fylle uteskoene med klosser eller leker
Søle mel på benken og la Rampenisse lage «engel i snøen»

Bildene er fra Pinterest. (Bortsett fra de to første)

På hytta vår bor det en fyr som vi vant på en skifestival påsken 1986. Det er en hund med store ører, rød caps og røde bukser. Den heter Festivalbamsen. Den er levende når vi ikke er på hytta! Ja der er sant det! For den sitter aldri på samme sted som der vi satt den når vi dro fra hytta. En gang satt den i kjøleskapet med en halvspist kjeks, en annen gang hadde den rotet på kjøkkenbenken, en gang hang den i lampa osv… Barna var alltid like spent på hva Festivalbamsen hadde gjort mens vi ikke var der! Hehe:))

Det finnes veier

Det finnes veier vi må gå langs aleine
Det finnes tanker
å finne ut av for oss selv
Det er sorger vi må lære oss å bære
Tap som tynger når dagen blir til kveld

Men det å vite at det fortsatt finnes noen
som holder lyset
langs den veien hvor vi går
At de står der på sidelinjen og heier
er den viktigste omsorgen vi får

Stein-Roger Olsen