Vi skriver 2018 noen timer til… Et nytt ubrukt år 2019 venter der fremme. Spennende. Vi starter med blanke ark atter en gang. Hvert år når rakettene smeller og glitrer i all verdens nydelige farger, så blir jeg litt sentimental. Samtidig kjenner jeg på en frykt og spenning for det nye året. Hva venter oss der fremme?
Mye avhenger av oss sjøl. Hva vil jeg fylle dagene mine med? Hva gjør jeg med livet mitt? Nye ubrukte dager. Jeg har lyst å fylle arkene mine med masse farger! Erfaringene sier at ingen dager blir like. I fargepaletten finner vi alt fra de mørkeste farger, dystre gråtoner, men også skarpe deilige farger som kan tones ned til pasteller.
I et maleri vil kunstneren bruke hele spekteret av farger. Det er for å få liv i bildet. For å få fram lyset, må skyggene males. Når man ser på bildet og ser helheten, så ser en nyanser. Akkurat sånn er livet også. For å virkelig kunne kjenne på gleden, så må man ha opplevd sorg. Lys/mørke, glede/sorg.
I det forrige innlegget jeg postet, så skrev jeg litt om hvor fort kos kan bli kaos. Så kjære alle dere som leser dette. Ta vare på deg sjøl! Ta vare på dagen idag! Vi vet ingenting om morgendagen. Jeg håper vi alle kan fylle det nye året med dager fulle av vakre farger! Med omtanke for dem som er rundt oss❣️
Fyll dagene med farger!
Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min dette året! Alle dere som har gitt meg oppmuntringer og heiet på meg🤗💕 Dere aner ikke hvor mye det betyr!
Har du opplevd det? Hvor fort en situasjon kan snu opp ned på alt? På hele livet på et sekund…
Livet går opp og ned. Vi har gode dager og dager vi gjerne skulle vært foruten. Sånn har vel alle det, mer eller mindre.
Å leve er ikke alltid det letteste som finns. Det er ikke alltid søt musikk og vakre roser. Ikke hver dag en kanskje har lyst å stå opp til en ny dag heller? Vil heller ligge der under dyna. Ikke forstyrres, ønskes bare å få være i fred.
Årets pepperkakehus lager stemning i stua!
Nå er julen her. Dager som for mange er forutsigbare pga sterke tradisjoner. Vi vet nøyaktig hva som skal skje, hvilke dufter vi får i huset når julematen lages. Vi vet hvilke programmer vi bare må SE PÅ for å komme i den riktige julestemningen.
Sist helg hadde vi to små barnebarn på besøk, vi hadde laget julepynt, lekt og kost oss. Vi satt og spiste før jentene skulle hjem. Plutselig får jeg en melding fra søsteren min. Jeg pleier ikke å sjekke tlf når vi spiser, men gjorde et unntak. Tenkte kanskje det var barnas foreldre som lurte på om vi hadde kidnappet de søte små😁
Men nei. Det var en fryktelig melding fra min yngste søster i Bergen! Esther du må be! Huset vårt brenner!
Den koselige stemningen vi hadde på kjøkkenet med levende lys og to søte småjenter, ble i løpet av et sekund forandret. Så fort det kan snu! Selvsagt måtte jeg prøve å bevare roen sånn at ikke jentene ble redde, men hun på 4 skjønte iallfall at noe var galt.
Noe så forferdelig som en brann er. Den redselen, fortvilelsen og sorgen og se at det du eier og har, alt du har bygd opp, alle minner, bilder, arv, forsvinner brått og brutalt!
Å få den beskjeden, samt være 50 mil unna. Det gjør så vondt.skulle så gjerne vært der og hjulpet, trøstet, tatt dem inn i varmen vår.
Dette var min reaksjon. Men tenk på denne familien som opplevde dette! En uke før jul! De har mistet så mye, men de har heldigvis hverandre. Bortsett fra traumatiske opplevelser og forferdelig sjokk, så ble ingen skadet.
Min kjære søster, svoger og tre skjønne tantebarn. Vi føler så utrolig med dere! Ord blir så fattige. Vi er glad for skjønneste venner som åpner herberget sitt for dere, disse vonde dagene.
Andre opplever andre ting som berører dem. På godt og vondt.
Uansett. Nå er julen her. Vi må prøve å få fram de gode julefølelsene. Huske på hvorfor vi feirer jul🎄 Og ikke glemme humor, latter og glede. Det er lov å le selv om en har opplevd sorg eller andre ting. Og så håper jeg vi kan snu kaos til kos🤗💖
Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og alt godt i det nye året 2019😄🎄🌟🎶🎁❤️
Som mange av dere vet, så bor jeg i Nannestad kommune. Det er ei bygd noen få mil nord for hovedstaden. Nannestad ligger i Akershus. Den grenser i nord mot Gran og Hurdal, i øst mot Eidsvoll og Ullensaker, i sør mot Gjerdrum og i vest mot Nittedal og Lunner. Området er på 341 km2 og det bor litt i underkant av 12000 mennesker her🤗.
Her ser vi flytårnet på Oslo lufthavn Gardermoen. Ca halve flyplassen ligger i Nannestad Kommune.
Jeg flyttet hit i 1979 og har blitt veldig glad i bygda vår. Masse koselige folk, og ikke minst vakker natur😁❤️ Det bygges massevis av hus og leiligheter i bygda vår, mye pga stor innflytting til kommunen.
Det er vel i Nannestad som alle andre steder, mange fine hus og fasader. Men hva skjules bak alle disse fasadene? Sikkert mange glade og lykkelige mennesker, men garantert mange som opplever livet som tungt og vanskelig. Grunnen kan være sorg, ensomhet og sykdom eller dårlig økonomi. Vi har så lett for å se på den eller den, at de har det så bra. De må være så lykkelige! Men hva vet vi egentlig om hva som skjuler seg bak en fin fasade?
Julen nærmer seg med stormskritt, og jeg tenker at denne tiden er som et forstørrelsesglass. Alt blir forstørret, eller forsterket. Både de gode og de vonde og vanskelige følelsene.
Hva skjules bak vakre fasader?
Mange barn ønsker seg rådyre julegaver. Hva gjør foreldre som ikke kan eller har råd til å etterkomme slike ønsker? Alle vil jo at barna skal glede seg til jul og få det de ønsker seg. Men blir barna mer lykkelige om de får de dyreste slalomskia eller den tøffeste mobilen?
Midt bygda vår, finnes et helt spesielt rom. HJERTEROMMET. Hjerterommet er et samarbeid mellom Overraskelse AS og kirkene i Nannestad. Det er et diakonalt satsningsområde som er helt utrolig bra!
I selve Hjerterommet kan du komme for å handle overraskelser til deg selv eller andre, gi bort til noen som trenger det eller bare for å slå av en prat.
Har du dårlig økonomi, kan du få med deg mat. Du kan også få ting du kan gi i gaver, om du ikke har råd til å kjøpe.
Her er litt av det de hadde på julemarkedet.
Sist lørdag var det julemarked i Hjerterommet. Da hadde de i tillegg brukt noen av kirkekontorenes lokaler som ligger i samme bygg. De serverte kaker og kaffe og disse nydelige menneskene som jobber her tok imot alle som kom med varme smil og vennlighet💖
I tillegg til klær, har de også leker, pynt og mat🤗❤️
Primus motor er diakon Svein Arne Bergli, sammen med kona Inger Hilde og flere frivillige.
Svein Arne er diakon og ordner med varme både ute og inne🤗💖
Jeg legger ved plakaten som stod i siste menighetsblad. Her kan du selv se hva slags tilbud de har. Jeg tar av meg hatten for disse fantastiske menneskene med sine store hjerter💖. Her snakker vi nestekjærlighet!
Kommunen vår blir rikere med sånne engasjerte og rause folk! I tillegg drives Overraskelse AS. Gå gjerne inn på linken under, og les om «Overraskelser» som jeg la ut på bloggen for ei tid tilbake.
Jim, som bodde ved elvebredden, var en dypt religiøs mann. Derfor var han ikke engstelig da elven gikk over sine bredder og vannstanden krøp oppover husveggene hans.
En kar kom forbi i båt og ba ham bli med. – Jeg klarer meg fint, Gud passer på meg, svarte Jim rolig.
Vannet fortsetter å stige, og Jim må omsider klatre opp på taket. En ny redningsbåt kommer forbi, men Jim er like rolig…
-Jeg klarer meg fint, Gud vil redde meg.
Omsider står vannet så høyt at Jim må sette seg oppå pipen. Et helikopter firer ned en taustige, men Jim er fortsatt like rolig!
Jeg er i trygge hender, Gud passer på meg. Omsider stiger vannet over pipen, og Jim drukner. Kort tid etter står han ansikt til ansikt med Gud foran perleporten…
Du lovet du skulle passe på meg, sier Jim anklagende! Hvorfor reddet du meg ikke? -Jeg sendte deg jo to båter og et helikopter, sukker Gud! Hva mer kunne du egentlig forvente?
Jeg tror vi kan lære noe av denne fortellingen her. Hva forventer vi av Gud? Hva forventer jeg av Ham? Jeg tror og har også fått erfare at Han møter oss på mange forskjellige måter. Ofte blir jeg både undrende og overrasket.
Jeg har nok ikke vært så veldig personlig og bydd så mye på meg sjøl her på bloggen min. Det er fordi jeg nok ikke hadde fått noen følgere om jeg hadde skrevet kun om meg sjøl. Men idag gjør jeg et unntak, så får du velge om du gidder å lese videre….
For noen uker siden ble jeg syk. Jeg fikk lammelse og nummenhet i halve kroppen. Har hatt det et par ganger tidligere, men det kommer plutselig og er en ekkel opplevelse. Kort fortalt ble det innleggelse på sykehus og sykemelding. Fire dager etter at jeg kom hjem fra sykehuset, skulle mannen min og jeg til Hønefoss for å hente min kjære søster og niese som kom med tog fra Bergen. På veg dit skjedde det noe helt grusomt! Plutselig kom det en stor metalltilhenger mot oss i stor fart. Den hadde hoppet av en møtende bil og sammenstøtet var ikke til å unngå! Bilen hadde vi kjøpt to uker tidligere og den ble kondemnert…
Det var en helt grusomt hendelse, især for meg som allerede lå litt nede for telling…
Fysisk sett gikk det bra med oss, men jeg fikk sjokk. I bilen bak oss var en lege som straks kom bort til meg. Mannen hennes ringte politi og sykebil mens mannen min satte ut varselstrekanten. Rett etter kom enda en lege bort, og en sykebil som var i utrykning, men ikke hadde dårlig tid, stoppet også og spurte hvordan det gikk….
Jeg opplevde alt som kaos og traumatisk i den sjokktilstanden jeg var i. Mannen min har i mange år kjørt ambulanse, så kanskje det var grunnen til at han klarte å ta alt med fatning.
I ettertid, når ting har roet seg, så begynte vi å tenke på hvor heldige vi var midt i den forferdelige situasjonen. Var det bare tilfeldigheter? Jeg tror ikke det. Jeg tror på en som er med oss i livet. En som kommer oss til hjelp når vi trenger det. Men ser vi det?
Jeg er fremdeles sykemeldt, og igår morges kjente jeg på en fortvilelse over situasjonen. Jeg ba konkret til Gud om at Han måtte gi meg en oppmuntring, for det trengte jeg.
Jeg begynte å rydde i en av roteskuffene mine. Ja det skulle vært gjort for lenge siden, men….🙈
I roteskuffen lå det blant annet kort og hilsner som jeg har fått av både barn, svigerbarn, barnebarn, tantebarn og venner. Jeg leste flere av kortene, og ble så utrolig oppmuntret! Det var masse fine ord om meg, dikt og bibelvers som gikk rett inn i hjertet mitt! Tenk å bli så oppmuntret av å rydde! Plutselig gikk det opp for meg at dette ikke var tilfeldig! Tenk at i denne roteskuffen fant jeg Guds stemme! Mange helt personlige hilsner fra mennesker som har ønsket å oppmuntre meg. De har ligget i skuffen i flere år, og tenk at de på nytt kunne glede meg!
Du tenker kanskje at det nå har rablet helt for Bestemor Esther. At hun er barnslig og naiv. At alt bare er tilfeldigheter. Javel. Men uansett ble dette en god og konkret opplevelse for meg.
Grunnen til at jeg startet dette innlegget med historien om den religiøse mannen, var for at vi kanskje bør stoppe opp og bli mer bevisst på at Gud viser seg i menneskene rundt oss. Tenk over det! Kanskje nettopp du er med på å oppmuntre et annet menneske idag!
LYS I VERDEN
Et lys skal skinne. Et lys skal brenne. Herren sa at jeg var lys. Du og jeg er verdens lys. Vi skal ikke sette lyset Under en bøtte, men la det skinne slik at alle kan se det.
En gang ble jeg tent av det store lyset. Jeg gikk rundt og blafret og skinte og ba alle følge med til det store lyset der jeg var blitt tent. Noen fulgte med, men ikke alle.
En dag kom det storm inn i mitt liv. Flammen ble blåst ut. Men igjen ble jeg tent av det store lyset. Det var så fint å skinne igjen. Men lyset fikk ikke alltid stå i staken. Flammen fikk ikke alltid være til nytte.
Men en dag kom jeg så nær et utent lys at den utente veken flammet opp. Du for en forskjell på et tent og et utent lys. Det så jeg nå. Og det som skulle til, var bare litt nærhet.
Dette vakre diktet er skrevet av Helge Gutuen.
Jeg håper vi alle kan få være små lys disse kalde vinterdagene. La oss varme hverandre og gi små oppmuntringer. Blir du minnet spesielt om en person, så er det kanskje Guds stemme. Kanskje Han vil at du skal gi varme fra ditt lys.
Tenn et lys. Ta et utent lys og tenn det med den flammen du allerede har. Da vil du få se at din første flamme blir ikke mindre selv om du gir fra deg varme til et annet lys!
Jeg ønsker dere alle gode dager! Og ikke glem at Guds stemme også kan finnes i en roteskuff!😁😁😁
