Styrke og mot!

Er du sånn som meg? At hvis én brikke i puslespillet mangler, ja da er det ikke mer å samle på? Da er det søppel? Hele magien med puslespill, er jo å få legge den aller siste brikken på plass! Kjenne mestringsfølelse på høyde med flaggstanga på tunet og smilet som brer seg mellom ørene som på et barn som ler😂😂 Det er herlig både for store og små!

Livene våre er som puslespill. Av og til kan vi føle at vi er i tusen biter! Som når et puslespill faller ned på gulvet og brikkene ligger strødd utover. Noen brikker ligger med vrangsiden opp og alt er rot og kaos!

Men, her kan det ikke ligge! Vi må forsøke å rydde i kaoset. Hver brikke må liksom finne sin plass. Det er ikke alltid like lett. Det hender vi kan streve lenge, men du så godt det føles når brikkene faller på plass.

Av og til er det herlig å sitte med et puslespill helt alene. Kjenne roen og stillheten mens brikkene legges på riktig sted. Andre ganger er det gøy å pusle et vanskeligere puslespill sammen med noen. Da ser man kanskje brikkene fra forskjellige vinkler og de faller lettere på plass.
Kanskje noe å tenke på i livet også? At vi ikke skal være så redde for å ta imot litt hjelp? Jeg tror faktisk at det kan være en styrke.

Vi er alle sårbare og vi opplever alle ting i livene våre som spiller på hele følelsesregisteret vårt. Glede, sorg, latter, smerte, angst og uro.

Hvis du ser litt nøyere etter på et puslespill, så vil du se at brikkenes farger og mønster fremstår forskjellige. Deler av bildet kan være en haug med mørke og triste farger og mønster, men hvis man vender blikket enten litt oppover eller til siden, så ser man at det er felt med lyse brikker også! Når hele puslespillet er ferdig, ser man det ovenfra og da ser vi hvor vakkert det er. Da forstår vi kanskje bedre at de mørke brikkene må til for at de lyse bedre skal syntes. Lys og skygge. Det er livet. Husk at vi har en som er med oss gjennom hele livet. Både i gode og vonde dager. Gud er med og gir oss styrke. Det trenger iallfall jeg. Derfor elsker jeg bibelverset som lyder: Som dine dager er, skal din styrke være 😊👍🏼💕  5. Mosebok 33:25. Og et vers fra Jesaja 40:29 Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke!

Jeg ønsker dere alle gode dager!

Styrke og mot – og forskjellen mellom dem


MAN TRENGER STYRKE for å være tøff.
Man trenger mot for å vise ømhet.

Man trenger styrke for å bære rustning.
Man trenger mot for å gå uten.

Man trenger styrke for å overvinne.
Man trenger mot for å gi seg.

Man trenger styrke for å være helt sikker.
Man trenger mot for å våge å tvile.

Man trenger styrke for å tilpasse seg.
Man trenger mot for å være annerledes.

Man trenger styrke for å kjenne en venns smerte.
Man trenger mot for å kjenne sin egen smerte.

Man trenger styrke for å skjule sine følelser.
Man trenger mot for å vise dem.

Man trenger styrke for å holde ut overgrep.
Man trenger mot for å stanse dem.

Man trenger styrke for å stå alene.
Man trenger mot for å lene seg mot noen.

Man trenger styrke for å elske.
Man trenger mot for å la seg bli elsket.

Man trenger styrke for å overleve.
Man trenger mot for å leve.

Ukjent

 

Lagre

Lagre

Andakt for de minste…

Det var en gang en hønemor med åtte gule små,
som spankulerte buret rundt og lærte seg å gå.
Den minste av de åtte, en liten vilter fyr,
han ville ut i verden og gå på evevntyr.

Men hønsemamma kaklet: ”Nei,nå må du være snill,
For verden den er farlig, det er lett å gå seg vill.”
Og kyllingen han tidde, men da det var blitt kveld
og mamma’n hadde sovnet så gikk han likevel.

Han smøg seg gjennom nettingen, og vips så var han vekk.
Og natta var så bekkasvart, men han var veldig kjekk.
Han løp så fort han kunne igjennom mange land.
Men så var han uheldig og plumpa i et vann.

Ved stranda lå et rødmalt hus, der listet han seg inn,
og satte seg forsiktig ned og tørket vingen sin.
Så fløy han inn i skogen imellom høye trær
og ramla i no’ kaldt no som lå og lurte der.

De fant han dagen etterpå, da lå han helt forskremt
i en av fars kalosjer, den som Passopp hadde gjemt.
Og sjøen der han plumpa det var en skål med vann.
Og huset der han hvilte var Karis lekespann.

Og skogen var en grøftekant og veien va’ke lang.
Den strakte seg fra buret bort til mammas tørkestang.
Det synes du er lite fordi du er så svær,
men det er mer enn langt nok for den som liten er.
(Alf Prøysen)

Denne søte sangen er enkel å bruke som en liten andakt for de minste barna. Her er det mange ting barna lett kan kjenne seg igjen i. Jeg startet den lille andaktstunden på Knutepunktet med å vise filmen på storskjerm. Jeg sa at det var lurt å følge godt med fordi jeg kom til å stille noen spørsmål etterpå:)

Hvor mange kyllinger hadde hønemor? Lett spørsmål! Alle hadde fått med seg det!
Det var noen søte små kyllinger! Hønemamma lærte dem at de skulle følge etter henne. Det var fordi ingen skulle gå seg bort og at mammaen skulle passe på de søte barna sine så det ikke skulle hende de noe vondt.

«Var alle kyllingene lydige og gjorde som hønemamma sa?»
Barna: «Den minste kyllingen prøvde å stikke av!»
«Hva skjedde da?»
«Hønemamma dro den i halestjerten inn i buret igjen!»
«Men husker dere hva som skjedde da hønemor og kyllingene hadde sovnet?»
«Da rømte den minste kyllingen!»

«Var det lurt da? Hvordan gikk det med den lille kyllingen? Hva følte den der den gikk helt alene uten noen til å passe på seg? Var den glad og tenkte: Yes, nå er jeg endelig fri! Nå kan jeg velge sjøl hva jeg vil gjøre! Det var så kjedelig å bare være i buret sammen med hønemamma og kyllingsøsknene mine! Nei. jeg vil være fri og gjøre akkurat det jeg vil sjøl!»

Å som den lille kyllingen likte friheten! Men det var så mørkt. Sola var borte. Kyllingen begynte å riste og skjelve litt. Den visste ikke om det var fordi det var kaldt eller om det var fordi den var redd…

Nå husket den lille kyllingen hva hønsemamma hadde sagt dagen før: At verden kunne være farlig for lille kylling og at det var lett å gå seg vill. Men han ville ikke tenke på det nå. Han løp så fort han kunne på de små, tynne bena sine.

Plask! Der falt han i en dam! Uff nå ble han våt.
«Husker dere hva som lå ved stranden?» Ja et rødt lite hus! Der satt han og tørket vingen sin. Så løp han inn i skogen imellom høye trær og ramlet inn i en kalosje! Det er en støvelsko. Hva tror dere den lille kyllingen tenkte der han lå?
Hadde han det trygt og koselig?
Tenkte han på de hjemme som lå og sov så trygt sammen med hønemamma?

Dagen etter hørte han en lyd. «Husker dere hvem som kom? Ja det var hunden. Hva het han?»  «Han het Passop!» (Utrolig hva de små får med seg:))

Og så kom det en gutt eller en jente som tok den lille kyllingen i hendene sine og bar den hjem til hønemor og de andre kyllingene i hønsegården.

«Hva gjorde hønemor da han kom hjem?»
«Ja først så hun sint ut, men det var kanskje fordi hun hadde vært redd for den lille kyllingen sin. Men så ser vi hvor glad hun ble. Hun gir den lille rømlingen sin en god klem for å vise hvor glad hun var fordi han kom tilbake! Hun var jo der for å beskytte de små barna sine.»

Vet dere hva?
Sånn er Gud også. Han ønsker at vi skal være barna hans. Han vil beskytte oss akkurat som hønemor ønsket å beskytte kyllingene sine. Han tilgir oss når vi gjør noe dumt. Det er fordi han er så glad i oss! Han vil oss alt godt.

Jeg viste filmen en gang til.

 

En sterk sannhet!

Lytt, hør og ta til deg denne sterke teksten som Louis Jacoby synger her!

Tenk på den enorme forskjellen det er for barna som kommer til barnehager og skoler hver dag! Hva bærer de på? Hva har de opplevd? Bak flotte fasader kan det skjule seg mye smerte.

Det urolige barnet. Det stille barnet. Det glade barnet. Hva har de med seg i sekken sin?

Ingen foreldre er fullkomne, ei heller familier. Vi gjør alle feil og tenker tilbake på ting vi burde gjort annerledes. Sånn er livet, men for det barnet som opplever omsorgssvikt, vold og rus er det noe helt annet! Vi voksne må bli flinkere til å fange opp slike barn.

Hva kan vi gjøre? Når mistanken om overgrep eller omsorgssvikt mot et barn sliter i tankene våre? Tenk om vi tar feil? Hvilke konsekvenser får det? Og hvilke konsekvenser får det om vi ikke gjør noe med det?

Barnevernet gjør utrolig mye bra. Det er bare så trist at det er enkeltsaker hvor vi kun får høre historien fra èn side vi får servert i media. Søsteren min har jobbet i barnevernet i mange år, og hun har fortalt at hun mange ganger har møtt barn som er så glad at de begynnet å gråte av glede fordi det endelig kommer en snill voksen og hjelper!

Jeg er mye sammen med barn, både i menigheten og privat. Jeg har alltid vært veldig glad i barn og skulle gitt hva som helst for at alle barn skal ha det godt, være trygge og glade!

Jeg er glad for å få være med som leder på Knutepunktet i menigheten vår. Der lærer vi barna at vi har en venn som er med oss hver dag, Jesus. Vi kan be til ham om hjelp. Når livet er vanskelig, når vi er ensomme, når vi er redde. Han svikter oss aldri!

I bibelen står det skrever 365 ganger, FRYKT IKKE. Det er faktisk èn gang for hver dag! Likevel er vi bare mennesker, som ofte kan kjenne frykten komme. Men da kan vi tenke på at Gud er på vårt parti! Han hjelper oss igjennom vanskeligheter!

Og husk å SE barna. Fang opp om et barn har det vanskelig. Strekk ut en hånd. Og vi må huske på dette med kjærligheten: Når jeg fortjener det minst, så trenger jeg det mest!

TA VARE PÅ BARNA FOR DE SKAL VARE LENGE!

Jeg ønsker dere alle gode dager og god helg! Og så en liten ting til slutt: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!

Klem fra Bestemor Esther

 

Kloke lærere!

9×1=10
9×2=18
9×3=27
9×4=36
9×5=45
9×6=54
9×7=63
9×8=72
9×9=81
9×10=90

Hvis du tittet på regnestykkene over, så oppdaget du helt sikkert en feil.

Det var en lærer som skrev dette på tavla foran klassen sin. Elevene protesterte høylydt fordi læreren hadde gjort en feil. 9×1 =10 skrev hun, men riktig svar er 9. Elevene syntes de hadde en dårlig lærer! Tenk å gjøre en sånn feil foran elevene sine!

Dette svarte læreren: «Jeg skrev det første stykket feil med vilje, fordi jeg vil lære dere en lekse. Jeg vil lære dere hvordan man skal behandle hverandre her i verden.

Jeg har skrevet 10 regnestykker på tavla. jeg gjorde én feil, de ni andre stykkene er rett. Ingen av dere gav meg ros av den grunn.

I stedet, valgte dere å kritisere meg for den ene feilen jeg gjorde.

Det jeg håper dere lærer, er at verden aldri kommer til å sette pris på de små tingene dere gjør riktig gang etter gang, men kritiserer dere for den feilen dere gjør den ene gangen. Det vil jeg vi skal endre. Fra nå av roser vi hverandre når vi ser noen gjør noe rett. Lær dere å gi ros og skryt til andre, og heng dere ikke opp i små feil. For små feil det gjør vi alle, og det vil både dere og jeg gjøre resten av livet.»

En annen lærer overrasket elevene sine med at de skulle ha en prøve- uten å ha fått beskjed om det tidligere, og tid til å forberede seg.

Elevene ble stresset, og satt og ventet på at prøven skulle starte.
Da han hadde delt ut alle, ba han elevene snu arket. Det var ingen spørsmål eller mattestykker der. Kun et hvitt ark med en svart prikk midt på arket.

Da læreren så elevenes ansiktsuttrykk, sa han; «Jeg vil at dere skal skrive om hva dere ser på arket.»

Elevene var forvirret, men de satte igang med den uforklarlige oppgaven de hadde fått.

På slutten av timen, samlet læreren inn alle svarene, og begynte å lese alle høyt for klassen. Alle, uten untak, forklarte den svarte prikken, og prøvde å forklare posisjonen den hadde midt på arket.

Etter at læreren hadde lest alle svarene, satt klassen stille, og han begynte å forklare;

«Jeg kommer ikke til å gi dere karakter på denne prøven, jeg ville bare gi dere noe å tenke over. Ingen av dere skrev noe om den hvite delen av arket. Alle fokuserte på den svarte prikken – og det samme skjer i livene våre.

Vi insisterer ofte på den svarte prikken – sykdommen som plager oss, pengene vi skulle ønske vi hadde, den kompliserte familiesituasjonen, sviket av en venn. De mørke prikkene er veldig små i forhold til alt vi har i livene våre, men det er de som opptar mesteparten av tankene våre!

Slutt med å fokusere på de svarte prikkene i livene deres. Nyt hver velsignelse og hver stund som livet har å by på!
Vær glade og lev et liv fullt av kjærlighet!»

Så kloke lærere! Vi har vel alle noe å lære her! At vi bør bli mer rause mot hverandre. Løfte hverandre med gode ord! Jammen er det også viktig å si noe fint til seg sjøl også!

Sist uke stod jeg tidlig opp for å bake kringle til en venninne som skulle ha minnestund etter moren sin som var gått bort. Jeg satte kringlen i ovnen og gikk opp på hobbyrommet mitt og malte videre på et oppdrag. Jeg glemmer både tid og sted når jeg sitter og maler, og det gjorde jeg virkelig denne dagen.

Plutselig kom jeg på kringlen som stod i ovnen! Tidsuret hadde ikke ringt, (glemt å sette det på kanskje?),men jeg gikk ned  for å se. Ojsann! Den varme ovnen hadde kremmert den fine kringla🙊😆 Det var ingen vei utenom. Ny kringle måtte lages i full fart og den ble både god og riktig stekt!  Jeg forteller dette fordi det er så viktig å ikke gi opp fordi om man mislykkes en gang. Jeg tenkte automatisk på det hvite arket med den svarte prikken…

Så får vi ta det med oss i hverdagen! 

 

Lagre

Lagre