Kategori: Andakt

Publisert

Velkommen til Nederland. Ord til ettertanke…

field_of_tulips_by_jon_lock-d7vz8vnDet er vanskelig å forklare hvordan det føles å oppdra et handikappet barn for mennesker som ikke har opplevd det selv. Dette er et forsøk…

Når man skal ha barn, er det som å planlegge en drømmereise til Italia. Du kjøper flere reisehåndbøker og legger fantastiske planer: Colosseum, Michelangelo, Det skjeve tårn i Pisa, gondolene i Venezia. Du lærer deg litt italiensk, og alt er svært spennende.

Etter flere måneders spent og utålmodig forventning, kommer endelig D-dagen. Det er på tide å begi seg i vei til Italia. Men når flyet lander noen timer senere, hilser en flyvertinne dere med ordene «Velkommen til Nederland».

«Nederland!» roper du. «Hva mener du med Nederland? Jeg har bestilt en reise til Italia! Hele livet har jeg drømt om å reise til italia.»

Men det har skjedd en forveksling med reiserutene. Flyet har landet i Nederland, og her må du bli værende!

Det er viktig å huske på at de ikke har fraktet deg til et grusomt, ekkelt sted, fullt av sult og sykdom. Nei, det er bare annerledes.

Så må du gå ut å kjøpe nye reisehåndbøker. Du må lære deg et helt nytt språk, og du møter en helt ny gruppe mennesker som du aldri har vært i kontakt med før.

Nederland er annerledes. Takten er langsommere enn i Italia, og det er litt mindre glamorøst. Etter en stund, når du har fått igjen pusten og sett deg rundt, legger du merke til at Nederland har vindmøller, tulipaner og Rembrandt.

Men alle du kjenner, reiser til og fra Italia, og de skryter av hvor fantastisk de har hatt det der.

Av og til sier du kanskje til deg selv: «Ja, det var jo til Italia jeg skulle, det var det jeg hadde planlagt.»

Hvis du kaster bort livet ditt på å sørge over det faktum at du ikke kom til Italia, blir du aldri fri til å sette pris på og nyte det spesielle og helt fantastiske ved å være i Nederland.

Tekst: Emely Pearl Kingsley

For meg ble dette virkelig ord til ettertanke!

Det er ikke alltid at ting blir akkurat sånn som vi planlegger. Et ordtak sier at «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det». Lett for andre å si hvis en står i en vanskelig livssituasjon. Men ikke glem at Gud er på ditt parti! Han kan hjelpe deg å se lys i mørket! Han er lyset!  Det står i Bibelen: Som din dag er skal din styrke være! Ha en fin dag😋👍🏼‼️

Klem fra meg💝

imagesimage

Publisert

De fem potetene

image
 Det var en gang fem nypoteter som lå i jorda og vokste.
Mens de lå der snakket de om hva de ville bli når de ble store.

«Jeg vil bli en kjempepotet,» sa den største av potetene.
«Jeg vil bli større enn alle andre poteter. Jeg vil bli så diger at folk slår hendene sammen og sier: Det er den største poteten jeg noen sinne har sett.»
«Jeg vil ut på reise,» sa den nest største poteten.
«Jeg vil så gjerne komme til Afrika, der det er godt og varmt hele vinteren.»
«Jeg vil gjerne bli potetmel,» sa den tredje poteten.
«Hvorfor det?» spurte de andre potetene.
«For da kommer jeg i rødgrøten, og det har jeg så lyst til.»
«Jeg vil komme til kongens slott og bli servert på et sølvfat for selve kongen,» sa den fjerde poteten.
Den hadde ligget og tenkt ut dette fine ønsket mens de andre hadde snakket, og det var et fint ønske det, sa de tre første potetene.

«Du bør også ønske deg det,» sa de til den femte poteten. Den var mindre enn alle de andre potetene.
«Jeg vil heller bli settepotet jeg,» sa den så lavt at de nesten ikke hørte det.
Da lo alle de andre potetene: «Ha, ha, han vil vli settepotet,» sa de.
Den vesle poteten ble rød over hele seg, fordi de andre lo av den.

Og sommeren gikk, og det ble høst. En dag kom bonden og hakket potetene opp av jorda. Gutter og jenter tok dem opp i sekker som ble kjørt inn til potetkjelleren. Der ble potetene sortert etter størrelse.
Da bonden fikk se den største av de fem potetene, slo han hendene sammen og sa:
«Det er den største poteten jeg noen gang har sett. Den vil jeg sende til avisa,» sa han.
Og det gjorde han.
I avisen tok de bilde av poteten sammen med en fyrstikkeske. Det kom i avisen for alle skulle se bilde av den største poteten i landet. Men etterpå ble den lagt i et skap. Og der ble den glemt. Den tørket og skrumpet inn og ble ikke til noen verdens nytte.

Den nest største poteten ble sendt i en sekk til Afrika. Men i Afrika spiser de også poteter. Ikke før var poteten vår kommet i land der, så ble den solgt til en araber. Han spiste den opp.

Den tredje poteten ble sendt i en sekk til potetmelsfabrikken. Der ble den badet og raspet og ristet og tørket. Da var den blitt til hvitt potetmel. Melet ble sendt til Lillesand. Der kom den i bringebærgrøten som en kone kokte til seg selv og alle ungene. Der endte den tredje poteten sine dager.

Den fjerde poteten kom i en sekk som ble sendt til slottet. Der ble den vasket og kokt og lagt på et sølvfat som selve kongen fikk till middag.
«Det var en fin potet,» sa han. Og en to tre, så var poteten spist opp.

Den femte poteten ble ikke solgt. Den var for liten. Hele vinteren ble den liggende i potetkjelleren sammen med andre poteter som var like små.
Men da våren kom, ble den lagt ut i sola for å bli sterk og kraftig. Etterpå kom den i jorda. Å da de andre fire potetene var spist opp og borte for lenge siden, lå den minste poteten i jorda og var mor til tretten fine nypoteter.

imageHva kan vi lære av dette?
Uansett om vi er store eller små, så er vi verdifulle! Vi kan ha forskjellige drømmer og det er bra! Tenk at den aller minste poteten, den var med på å gi nytt liv til tretten fine nypoteter.
Gud kan bruke oss uansett om vi er små eller store!

 

Publisert

Hva fyller vi livet vårt med?

image

Jeg får av og til noen fantastiske, oppmuntrende og kloke ord på mail fra en jeg ikke kjenner! Årsak? jo, jeg lastet ned en bok som han har forfattet. Etter det, har jeg kommet på adresselista hans. Derfor får jeg disse mailene. Heldige meg!

Han heter Arthur Taubo og jeg har fått tillatelse til å gjenfortelle noe av det han skrev om.

Sitat:
Jeg vet ikke om du har opplevd det,
men jeg tror det. Plutselig så virker
ikke datamaskinen lenger. I gamle dager
var det slik – datamaskiner streiket, IT-folk
kom inn i bildet, plunder og heft og
uforutsette kostnader, men «vi klarte oss».

Her om dagen skjedde det for meg.
Maskinen slo seg bare av, og startet igjen,
holdt på litt, og slo seg av igjen.
Hva nå?, tenkte jeg. Har noen “hacket”
maskinen min? Jeg ble svett. Maskinen
min har veldig mange programmer.
Jeg har ufattelig mange filer, men kanskje
viktigst: Jeg har vanvittig mange passord
til ting langret i et spesielt program, og
nå fikk jeg ikke tilgang til noe. Heldigvis
fikk jeg liv i maskinen i 5 minutter. I løpet
av den tiden klarte jeg å eksportere alle
passordene til en tekstfil. Så døde maskinen
helt. GAME OVER, tenkte jeg. Printeren holdt på,
og ut av den kom 39 A4-ark tettpakket med
brukernavn og passord. Ikke visste jeg at
det var så mye. Mine passord er ikke, 1234,
men helt “syke” kombinasjoner, og ofte
en blanding av tall og små og store bokstaver.
Som du kanskje skjønner – helt “umulig” å huske
på til daglig. Jeg pustet lettet ut da arkene
kom ut. Dette var gull. Nå kunne jeg bruke en
annen maskin, og late som om livet var som
det skulle. Sitat slutt.

Han skrev mer enn dette, blant annet at det tok ham 13 timer å ta kopi av 759 GB med informasjon!

Han fant ut at veldig mye av det som han fylte livet sitt med, og som syntes viktig – IKKE er viktig. At han måtte passe på det som er av verdi, og la det som ikke betyr noe, fare.

Hva er viktig i mitt liv?
Hva er viktig for de rundt meg?
Fyller jeg dagene med forberedelser og tanker om morgendagen?
Bekymringer?

Av og til er det lurt å «Stikke fingeren i jorda». Tenke etter… Kanskje gjøre noen forandringer. Sette av litt tid, enten til deg sjøl eller en som trenger deg?

Ikke bare fylle «harddisken» med ting som hverken løfter oss selv eller andre. Ta en pause. Tenk igjennom og fyll dagen med noe godt!

Lykke til!

imageSyltetøyglasset og to kopper kaffe…

En professor sto foran sine filosofistudenter i auditoriet. Da timen startet og alle var falt til ro, tok han fram noen ting og satte dem foran seg. Han løftet opp et stort, tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. En etter en.

Til slutt spurte han studentene om glasset var fullt. – Jo, glasset var helt klart fullt.

Så tok professoren fram ei eske med småstein og tømte dem oppi glasset. Han ristet glasset lett. Småsteinene rullet inn i de åpne områdene mellom golfballene. Deretter spurte han studentene igjen om glasset var fullt. -Jo, nå var glasset iallefall fullt.

Deretter tok professoren en kasse med sand og helte det opp i glasset.  Og sanden fylte selvfølgelig opp resten av plassen. Igjen spurte han om glasset var fullt. Studentene svarte litt lattermildt, men enstemmig «ja».

Til slutt tok professoren fram termosen sin og fylte i to kopper med kaffe. Han tok en slurk av den ene koppen, før han helte innholdet av begge koppene ned i syltetøyglasset. Kaffen fylte effektivt  tomrommet mellom sandkornene. Studentene lo.

Nå, sa professoren da latteren var stilnet, jeg vil at dere skal se for dere at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige tingene –  familie, barn, helse, venner. Ting som betyr noe for deg i livet, uansett om alt det andre går tapt. Småsteinene er de andre tingene som betyr noe, sånn som jobb, hus, bil,  interesser og hobbyer. Mens sanden er alt annet – småting. Hvis dere putter sanden ned i glasset først,» fortsatte han, «så er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis du bruker all din tid og energi på små, ubetydelige ting, så får du aldri plass til de tingene som er viktig for deg.

– Så vær oppmerksom på de tingene som er avgjørende for din lykke. Vær ærlig med deg selv og din familie. Vær tro mot deg selv. Ta med partneren din ut på middag. Gå turer i naturen sammen. Lek med dine barn. Det vil alltids være tid til å rydde huset og fikse en dryppende kran. Ta vare på golfballene først – de tingene som virkelig betyr noe. Vær flink til å prioritere din tid. Alt det andre er bare sand.

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte – Jeg er glad du spurte . Det var bare for å vise deg at uansett hvor fullt livet ditt synes å være, så er det alltids plass til et par kopper kaffe med en god venn!

Publisert

Sakkeus

sakkeus.jpgb

En liten dramatisering av fortellingen om SAKKEUS!

Du trenger:
En forteller, Jesus og Sakkeus, litt rekvesita som stoler, bord, servise, sjokoladepenger, noe som kan forestille et tre, (vi tok barna med ut og brukte et furutre), utkledningsklær.

Sakkeus og Jesus spilte rollene uten å snakke. Viktig med litt overdrevne bevegelser og kroppspråk! Fortelleren må lese høyt og tydelig (mikrofon) og ha innlevelse i stemmen:)

Før vi startet, ble barna fortalt at de skulle få bli med på noe spesielt. Derfor skulle ingen rekke opp handa eller spør om noe under forestillingen. Hvis de hadde spørsmål, måtte de vente til fortellingen var slutt.

Hei, bli med til Jeriko!
Men for å komme dit, må du først dra gjennom tollstasjonen på grensa. Hvis du har handlet varer, eller har med deg mye krydder, silkestoff, vin, tobakk, sjokolade eller andre ting, så må du innom tollstasjonen. Der arbeider tollerne for å passe på at ingen smugler varer inn i landet uten at de har betalt tollen. Toll betyr at de må betale for å ha med varer inn i landet.

Sakkeus sitter i huset sitt og teller penger. (sjokoladepenger m gullpapir rundt)

Han som var den øverste sjefen for tollerne het Sakkeus. Han var styrtrik! Ikke fordi han egentlig hadde så høy lønn, men fordi han lurte alle som kom til tollstasjonen. Hvis de egentlig skulle betale 500 kroner, så sa Sakkeus at det kostet 1000 kroner! Han la 500 kroner i kassaapparatet og resten la han i den digre lommen på klærne sine! Sånn lurte han alle. Derfor ble han etter hvert veldig rik!
Alle i landet skjønte at Sakkeus lurte folk på denne måten, men siden han var den øverste sjefen, så fikk de ikke tatt han.
Dette var nok grunnen til at Sakkeus ikke hadde noen venner. Folk var irritert og sinte på han. Han bodde i et av de dyreste og fineste husene i landet. Han hadde bare dyre klær av beste merker, spiste flott mat og han levde et liv i luksus med mange tjenere.
Likevel, selv om han var veldig rik, så hadde han ingen venner! Han var ensom. (Sakkeus viser at han er trist) Hvis han gikk en tur i byen, så merket han at folk hvisket og tisket og pekte på han. ”Der er han som tar for mye penger av folk som skal inn i landet”, hvisket de.
Derfor var han nesten alltid inne når han ikke var på jobb.
De siste dagene hadde han sett at noen hadde hengt opp store plakater hvor det stod at Jesus skulle komme til parken like ved der Sakkeus bodde. Han skulle komme på lørdag, og det er i dag!
Han titter ut av det store vinduet sitt. Tar vekk gardina og står og ser på en strøm av mennesker som går mot parken. Han er nysgjerrig nå! Hmm.. skal han, nei han kan ikke…
Hva må folk tro hvis han går for å se og høre på Jesus? På de store plakatene stod det at Jesus er alle sin venn! At han kan hjelpe de syke og at han tilgir de som har gjort noe galt. Han kan gi frelse stod det også. Hva betyr det da? Frelse rimer på helse, tenkte han. Det er sikkert noe bra!

(Her følger Sakkeus det som leses)
Åh så lyst han fikk til å treffe Jesus! Han stod og kikket og kikket…
Plutselig tok han et valg! Jeg gjør det, tenkte han. Dermed løp han ut døren og ned trappene. Oj, han hadde et problem! Han var nemlig så kortvokst. Nesten alle andre menn og kvinner var høyere enn han! Hvordan skulle han klare å få et glimt av Jesus da?

Her tok vi barna med ut. Vi lot barna og de voksne være menneskemassen. Da stod Jesus litt bortenfor og vi gikk bort til han. Sakkeus prøvde å komme seg bort til Jesus, men det gikk ikke. Fortelleren leser videre. (Viktig at alle er rolige så de hører…)

Nå må jeg være smart, tenkte han. Dermed prøvde han å snike seg fram i køen av mennesker!
Da folk fikk se hvem som kom snikende, ble de virkelig irritert! Prøver han, den falske, sleipe Sakkeus å snike seg fram! Noen spyttet etter han og dyttet han. Nei dette gikk ikke. Plan B! jeg må se Jesus, tenkte han. Sakkeus var en smart mann. Han visste at loven sier at jøder ikke skal løpe. Likevel løp han det forteste han kunne. Forbi hele folkemengden og videre bort til et kjempedigert morbærtre! Han stod og kikket opp i treet. Jøder har ikke lov til å klatre i trær heller. De har nemlig ikke lov til å vise beina. Jeg er jøde, tenkte han. Men ingen ser om jeg klatrer opp i det treet og gjemmer meg der. Da vil jeg nemlig få se Jesus da han går forbi like ved dette treet!! Å, jeg er lur, tenkte han mens han klatret høyt opp. Det kilte i magen da han så ned. Det var første gang han hadde klatret opp i et tre. Nå satt han og ventet spent!
Folkemassen kom nærmere og nærmere! Der så han Jesus! Det var vanskelig å høre hva han sa, men han satt musestille blant alle kvister og bladene. Han syntes han hørte hjertet sitt slo og pumpet høyt.
Han lukket øynene et lite øyeblikk. Alt var så merkelig. Jeg, en voksen mann, en jøde. I dag har jeg brutt loven to ganger allerede, tenkte han. Først løp jeg, og så klatret jeg opp i dette treet. Jammen godt at ingen så meg!
Plutselig hørte han noen rope navnet hans. Sakkeus! Hæ? Har noen oppdaget meg? Ånei, er det politiet som kommer? Nå hørte han det igjen. Sakkeus! Han så ned. Han så ned i et mildt og smilende ansikt. Der nede, rett under treet hvor han hadde gjemt seg, der stod selveste Jesusen!
Sakkeus, kom ned. Jeg har lyst til å bli med hjem til deg på en kopp kaffe! Kan jeg det?
Den lille mannen oppi treet holdt på å falle ned! Hva skjer, tenkte han. Drømmer jeg? Han husket ikke sist noen hadde vært hjemme hos han på kaffebesøk! ”kom ned Sakkeus”, sa Jesus en gang til. Sakkeus hoppet ned fra treet. Han så opp på Jesus. Han orket ikke å se på menneskene som stod rundt på alle kanter. Han hørte at de var sinte og irritert på Jesus som hadde stanset der for å snakke med denne dumme Sakkeusen! Nei han så bare på Jesus. Denne kjærlig, skjønne og snille mannen. Guds sønn! Han ville bli venn med en som ingen andre ville være venn med!
Hvordan kunne Jesus vite navnet mitt, tenkte Sakkeus. Lurer på om han vet at navnet mitt betyr: ”Den rettferdige”?
Han rakk ikke å tenke mer på det, for plutselig tok Jesus hånden til Sakkeus. Han ville at Sakkeus skulle føle seg trygg. Sammen gikk de hjem til huset der Sakkeus bodde. Alle folkene fulgte etter. De kunne ikke tro det var sant! Jesus brydde seg ikke om det. Han hadde fokus på den lille ensomme mannen. Han som ingen andre var glad i. Han som ingen andre ville være venn med. Alle går inn igjen og fortellingen fortsetter i huset til Sakkeus.
Sakkeus serverte nykokt kaffe og deilig kake som tjenerne hans hadde laget. Nå satt de to, Sakkeus og Jesus og snakket sammen og hadde det så kjekt. Sakkeus kunne by på kaffe og kaker, men Jesus kunne by på noe som er mye bedre! Han gav kjærlighet, omsorg og vennskap. Andre ville sikkert kjeftet på Sakkeus og sagt at de skulle melde ham til politiet og at han måtte i fengsel!
Plutselig merket Sakkeus at det skjedde noe inni han. Han fikk en sånn rar følelse. Han begynte å tenke på så dum han hadde vært da han hadde tatt for mye penger av folk! Han fikk så dårlig samvittighet! Mens tårene rant nedover kinnene hans, bøyde han seg på kne foran Jesus, den nye vennen sin.
Han bestemte seg. Så sa han til Jesus: ”halvparten av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige. Og de jeg har lurt penger ifra, vil jeg gi fire ganger så mye tilbake!”
Jesus gav Sakkeus en god klem. ”Gud velsigner deg, sa Jesus. I dag har frelsen kommet til deg og din familie. For jeg, menneskesønnen har kommet for å leite opp og frelse det som var fortapt!”

TIPS!
Da vi i barnegruppa hadde denne teksten, så kledde Calle seg som en moderne utgave av Jesus, (siden han var snekkerens sønn, så hadde Calle på seg snekkerbukse, lang parykk, hørselvern osv) og Raymond som spilte Sakkeus, hadde kule, dyre klær og et stort «gullsmykke» (siden Sakkeus var rik). Jeg leste fortellingen mens de dramatiserte. Det ble faktisk veldig bra! Barna fikk bli med ut (som folket som hørte på Jesus) og så på da Sakkeus klatret opp i Morbærtreet, en stor furu;) Barna, (sammen med lederne) fulgte med Sakkeus og Jesus inn igjen. Der drakk de to kaffe og latet som de pratet sammen.

Jeg leste ferdig fortellingen, og fikk en liten dialog med barna.

Kanskje vi også kan gjøre som Jesus, nemlig bli venn med de som ingen andre vil være sammen med.

Jesus overvant det onde med det gode.

Jesus visste hva Sakkeus het, og han brukte navnet hans. Husker du hva navnet Sakkeus betydde? Passet det på han?

Sakkeus satset alt for å møte Jesus. Har vi noe å lære av han også?

I denne fortellingen gjør Jesus det samme som hyrden som letet etter det lille lammet som hadde kommet bort. Det lille ulydige lammet som ikke fulgte de andre. Dette lille lammet letet han etter. Han bryr seg om de små.

Jesus bryr seg om deg og meg også! Han ønsker å være venn med alle! Både de som er snille og greie, men også de som gjør dumme eller gale ting! Han elsker alle!

Renate delte ut en sjokoladegullpenge til alle barna til slutt! Disse hadde Sakkeus sittet og telt inni huset sitt før han gikk for å møte Jesus:)

Publisert

livets kraft!

IMG_1233Hvis du ser nøye på disse bildene, vil du rimageaskt oppdage livets kraft! Se hvordan treet på det største bildet klamrer seg fast til fjellet. Der har det stått i mange år, i all slag vær. Hvis det er tørke, skulle man tro at treet ville dø av mangel på vann? Men nei, det står der så grønt og fint. Ytterst på fjelletkanten har det funnet balansen. Røttene vokser antagelig inn i sprekker og under mosen. Merkelig at treet valgte å vokse opp der? Mest sansynlig hadde det ikke noe valg. Det lille frøet landet nettop der. Vann og sol gav frøet livets rett!

De to andre småtrærne på bildet har vel i allefall i mine øyne, ikke optimale leveforhold? Men det går! De lever og har blitt til nydelige små trær! Mot alle odds, står de ranke og stolte til glede og forundring for iallefall meg!

Så har vi løvetannen. For noen krefter den har! Og når den sprenger seg igjennom den mørke, harde asfalten, så stråler den som en sol! Den beviser for oss at motgang og mørke ikke kan stå seg mot livets kraft! Barn som vokser opp under vanskelige forhold, men likevel klarer seg i livet, blir kalt løvetannbarn. Et fint og betegnende ord. Tross all motgang blomstrer de og de lever!

I en skog står trærne tett. De beskytter hverandre når stormen kommer. Jeg så et hogstfelt hvor det stod et tre alene igjen. Rundt det treet var det nå bare stubber. Grunnen til at det treet ble stående, er for å ta vare på naturens biologiske mangfold.  Lar naturen brytes ned naturlig, så det kan gi liv til småkryp og fugler. Men det treet så så ensomt og sårbart ut! Det hadde ingen som sto rundt og beskyttet det.

Vi mennesker trives som regel med folk rundt oss. La oss bli mer bevisst på å vise omsorg for hverandre. Støtte hverandre når livet er tøft. Slik som trærne i skogen, stå side om side. Bare det å vite at vi har noen som støtter i stormen, kan være til stor hjelp😊

Uansett hvordan vi har det, så ikke glem at du også har en indre styrke. Livet kan være veldig skjørt, men også kraftfullt og sterkt!

På veg til jobben oppdaget jeg en hegg som var knekt, men likevel var det fullt av hvite, duftende blomster!

Det ble en påminnelse om at selv om vi av og til kan føle oss knekt, så kan vi likevel blomstre🌺 😊

Ikke glem at det står i bibelen: «Som dine dager er, skal din styrke være». Ønsker dere alle gode dager!

Varme klemmer fra meg:)